Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Pirk.
m (Henter.) |
m (Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Betegnelsen ''Kongevej'' ble i [[Danmark]] brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i [[1584]] og gikk fra [[København]] over Rudersdal til [[Frederiksborg]]. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra [[1737]]. | Betegnelsen ''Kongevej'' ble i [[Danmark]] brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i [[1584]] og gikk fra [[København]] over Rudersdal til [[Frederiksborg]]. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra [[1737]]. | ||
Kongeveiene i Norge var basert på de første | Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Det første offentlige veianlegg i Norge var Kongeveien som ble utbygd fra [[Kongsberg Sølvverk|sølvverket]] i [[Kongsberg]] (Sandsvær) fra omkring 1630, i retning av nærmeste sted for utskiping i [[Hokksund]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som ''Kongeveien'', unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter (nærmest festningene). | ||
== Norske kongeveier == | |||
[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren Johan Herman Wessel og predikanten Hans Nielsen Hauge vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]]. | [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren Johan Herman Wessel og predikanten Hans Nielsen Hauge vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]]. | ||
== Kulturminner == | |||
I relasjon til kulturminnelovgivning, kan bevarte etapper av Kongeveier oppfattes som fragmenter av en historisk helhet, som grunnet seg på landets eldste landskapslover. Bevarte deler av Kongeveien er fragmenter med særlig verdi for dagens kulturmiljøer. I 1272 under Magnus Lagabøte ble eldre lover sammefattet til Europas første landsomfattende lovverk, men de eldre landskapslover kjenner ingen starten på. Sedvanen ved at bøndene ble pålagt ansvar for å holde veien ryddet var i realiteten landets eneste "veimester". Alle endringer av innarbeidet veiløp ble straffet, og disse rettsforhold var sammenlagt grunnlaget for veiholdet fra urminnes tider. I tråd med dagens Kulturminnelov må derfor alle bevarte etapper av Kongeveier betraktes som automatisk fredet, og om de står inntegnet på kart fra 1600-tallet eller på annen måte er dokumentert. | I relasjon til kulturminnelovgivning, kan bevarte etapper av Kongeveier oppfattes som fragmenter av en historisk helhet, som grunnet seg på landets eldste landskapslover. Bevarte deler av Kongeveien er fragmenter med særlig verdi for dagens kulturmiljøer. I 1272 under Magnus Lagabøte ble eldre lover sammefattet til Europas første landsomfattende lovverk, men de eldre landskapslover kjenner ingen starten på. Sedvanen ved at bøndene ble pålagt ansvar for å holde veien ryddet var i realiteten landets eneste "veimester". Alle endringer av innarbeidet veiløp ble straffet, og disse rettsforhold var sammenlagt grunnlaget for veiholdet fra urminnes tider. I tråd med dagens Kulturminnelov må derfor alle bevarte etapper av Kongeveier betraktes som automatisk fredet, og om de står inntegnet på kart fra 1600-tallet eller på annen måte er dokumentert. | ||
Kongeveiene hadde stor betydning for utvikling av kunst og landskapsbeskrivelser, langs Den københavnske Kongevei kom de første kunstmalere og reisende skribenter sist på 1700-tallet til Norge. Langs veien spredte gjestgivertradisjonen og Kurbadinstitusjonen seg først i Norden, og dermed den første turismen. Veien mellom Oslo og [[København]], på [[ | Kongeveiene hadde stor betydning for utvikling av kunst og landskapsbeskrivelser, langs Den københavnske Kongevei kom de første kunstmalere og reisende skribenter sist på 1700-tallet til Norge. Langs veien spredte gjestgivertradisjonen og Kurbadinstitusjonen seg først i Norden, og dermed den første turismen. Veien mellom Oslo og [[København]], på [[svensk]] kalt ''Kungsvägen'', fulgte kysten og sammenfaller i stort med den nåværende [[E6]]. I Halland i Vest-Sverige blir ''Kungsvägen'' ofte kalt ''Via Regia'', eller mer daglig oftest betegnet Kustvägen (en parallellvei til E6 med mange gamle veiminner). | ||
Veiløpene for kongeveiene fulgte oppgåtte stier og Oldtidsveier, og er ofte beholdt som traseer for våre dagers [[riksvei]]er eller fylkesveier. Deler av kongeveier i dag blitt turstier og vandringsruter i terreng og natur. På begynnelsen av [[1800-tallet]] hadde Norge et relativt godt utbygd veinett. Da Norge fikk ny veilov i [[1824]], ble ''kongeveier'' og ''landeveier'' slått sammen under fellesbetegnelsen ''hovedveier'', mens de mindre delene av veinettet ble kalt ''bygdeveier''. | Veiløpene for kongeveiene fulgte oppgåtte stier og Oldtidsveier, og er ofte beholdt som traseer for våre dagers [[riksvei]]er eller fylkesveier. Deler av kongeveier i dag blitt turstier og vandringsruter i terreng og natur. På begynnelsen av [[1800-tallet]] hadde Norge et relativt godt utbygd veinett. Da Norge fikk ny veilov i [[1824]], ble ''kongeveier'' og ''landeveier'' slått sammen under fellesbetegnelsen ''hovedveier'', mens de mindre delene av veinettet ble kalt ''bygdeveier''. | ||
{{Wikipedia|no|Kongevei}} | {{Wikipedia|no|Kongevei}} | ||