Kongevei: Forskjell mellom sideversjoner

== Norske kongeveier ==

[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.