Veiledere, Administratorer
173 372
redigeringer
(åpner for redigering) |
(om skjenkeløyve for landsøl) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | {{thumb høyre|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | ||
De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). | De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin. | ||
Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»). | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»). | ||
*Offerdal, Egil (red.): ''A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971'', Schous bryggeri 1971, s. 58. | *Offerdal, Egil (red.): ''A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971'', Schous bryggeri 1971, s. 58. | ||
*[http://www.sffarkiv.no/samsok3/ResultSimple/Alle?lands%C3%B8l::20:1 Sogn og Fjordane Fylkesarkiv, søk på «Landsøl»] | |||
*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922. | *Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922. | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)] |