Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
lenke
(onlyinclude + F1) |
(lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude> | De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude> | ||
Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous Bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | ||
Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper. | Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper. | ||