Larvik grevskap: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Vestfold» til «Kategori:Vestfold fylke»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Vestfold» til «Kategori:Vestfold fylke»)
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:


== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==
== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==
Greven bygde opp et gods som  fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent). Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.
Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent), med over 600 leilendinger. Dessuten hadde greven over hundre leilendinger utenfor grevskapet. Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.


== Administrasjonen ==
== Administrasjonen ==
Linje 39: Linje 39:
I åra 1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.  
I åra 1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.  


Etter 1814 beholdt den danske kongen, [[Frederik 6. |Frederik 6]]., eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.  
Etter 1814 beholdt den danske kongen [[Frederik VI]] eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.  


Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
Linje 64: Linje 64:
*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]
*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]


[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
 
[[Kategori:Vestfold]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Tjøme]]
[[Kategori:Tjøme]]