Leksikon:Ødegård: Forskjell mellom sideversjoner

korr
(Kategori endret.)
(korr)
Linje 4: Linje 4:
Innenfor ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.
Innenfor ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.


Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten|garnisonsskatten]]'' '[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.
Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten|garnisonsskatten]]'' [[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.


Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.
Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.