Leksikon:Jekt: Forskjell mellom sideversjoner

'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnors­ke fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiske­værene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var [[klinkbygd]], vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene [[tørrfisk]] og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på [[1500-tallet|1500–]][[1600-tallet]], og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen|Nordlandshandelen]]'' (se dette) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jamfør ''[[Leksikon:håsete|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper|skipper]]''. {{sign|H.D.B.}}