Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
m
internlenke HL
m (forkortelse) |
m (internlenke HL) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Legd''', en krets av gårder som samlet var ansvarlig for å fylle sentrale samfunnsoppgaver, for eksempel betale skatt (skatte-legd er best kjent fra 1500-tallet; se gjerd), stille og utruste soldater (se ''[[Leksikon:soldat-legd|soldat-legd]]'') eller underholde fattiglemmer (se ''[[Leksikon:fattigkommisjon|fattigkommisjon]]'', jf. ''[[Leksikon:rodemester|rodemester]]''). Legdsystemet, som ble utviklet i Danmark tidlig på 1300-tallet, ble inført til Norge på 1500-tallet, i første omgang i forbindelse med beskatning. Også i Danmark er for øvrig bøndene blitt utskrevet til militærtjeneste på 1600-tallet etter et legdsystem svarende til det norske, men med den viktige forskjellen at der var det godsherrene som skulle stå ansvarlige for mannskapsstyrken. Legdsbonde, eller [[Legdslem|legdsmann]], kaltes en oppsitter på en gård eller et bruk som utgjorde del av en soldat- eller fattig-legd. {{sign|S.I.}} | '''Legd''', en krets av gårder som samlet var ansvarlig for å fylle sentrale samfunnsoppgaver, for eksempel betale skatt (skatte-legd er best kjent fra 1500-tallet; se [[Leksikon:Gjerd|gjerd]]), stille og utruste soldater (se ''[[Leksikon:soldat-legd|soldat-legd]]'') eller underholde fattiglemmer (se ''[[Leksikon:fattigkommisjon|fattigkommisjon]]'', jf. ''[[Leksikon:rodemester|rodemester]]''). Legdsystemet, som ble utviklet i Danmark tidlig på 1300-tallet, ble inført til Norge på 1500-tallet, i første omgang i forbindelse med beskatning. Også i Danmark er for øvrig bøndene blitt utskrevet til militærtjeneste på 1600-tallet etter et legdsystem svarende til det norske, men med den viktige forskjellen at der var det godsherrene som skulle stå ansvarlige for mannskapsstyrken. Legdsbonde, eller [[Legdslem|legdsmann]], kaltes en oppsitter på en gård eller et bruk som utgjorde del av en soldat- eller fattig-legd. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||