Leksikon:Politirett: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politi­vesenet i byen. Slike domstoler ble oppr...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politi­vesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. politivesen).
'''Politirett''', også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politi­vesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen|politivesen]]'').


P.sakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politi­mesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for p. I p. satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i p. kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid doms­avsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. P. ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.
Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politi­mesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid doms­avsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.


{{nhl}}
{{nhl}}