Leksikon:Prestebordsgods: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Kategori endret.)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistlig­heden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).
'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ([[latin]] ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistlig­heden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', ''[[grammatisk kjønn|f.]]'', svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).


Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jord­eiendom i landet, og det forble så godt som uend­ret til etter 1800.  
Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jord­eiendom i landet, og det forble så godt som uend­ret til etter 1800.  
Linje 9: Linje 9:
{{nhl}}
{{nhl}}


{{Klasserommet}}
{{Bm}}


[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kristendom|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kristendom|{{PAGENAME}}]]