Leksikon:Stadsmusikant: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.
'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.


Stadsmusikant tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre  borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikant forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie.  I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikant med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.
Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre  borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie.  I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign|M.R.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:yrker|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:musikk|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer