Leksikon:Stiftsskriver: Forskjell mellom sideversjoner

lenkefiks
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.)
(lenkefiks)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Stiftsskriver'''. Ved instruks til ''[[Leksikon:stattholderen|stattholderen]]'' av 27. februar [[1574]] (''NRR'' II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et [[missive]] til stattholderen to år senere (''NRR'' II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i [[Leksikon:stift|stiftet]] og med ''[[Leksikon:kirkevergene|kirkevergene]]s'' arbeid. Han skulle videre føre ''[[Leksikon:jordebøker|jordebøker]]'' – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna [[Oslo]], kunne regnskapene avleveres til  
'''Stiftsskriver'''. Ved instruks til ''[[Leksikon:stattholderen|stattholderen]]'' av 27. februar [[1574]] (''NRR'' II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et [[Leksikon:Missiv|missive]] til stattholderen to år senere (''NRR'' II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i [[Leksikon:stift|stiftet]] og med ''[[Leksikon:kirkevergene|kirkevergene]]s'' arbeid. Han skulle videre føre ''[[Leksikon:jordebøker|jordebøker]]'' – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna [[Oslo]], kunne regnskapene avleveres til  
hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i [[Akershus stift|Akershus]] og [[Trondheim stift]], og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I [[1633]] fikk [[lensherre]]n i [[Trondheim len]] ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (''NRR'' VI s. 462f.), og i [[1637]] og [[1638]] ble det tilsatt stiftsskriver både i [[Sogn]] og [[Nordfjord]] (''NRR'' VII s. 338f.), [[Sunnmøre]] (''NRR'' VII s. 450) og [[Nordmøre]] (''NRR'' VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I [[Stavanger stift]] var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (''NKB'' 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (''NKB'' 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.
Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i [[Akershus stift|Akershus]] og [[Trondheim stift]], og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I [[1633]] fikk [[lensherre]]n i [[Trondheim len]] ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (''NRR'' VI s. 462f.), og i [[1637]] og [[1638]] ble det tilsatt stiftsskriver både i [[Sogn]] og [[Nordfjord]] (''NRR'' VII s. 338f.), [[Sunnmøre]] (''NRR'' VII s. 450) og [[Nordmøre]] (''NRR'' VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I [[Stavanger stift]] var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (''NKB'' 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (''NKB'' 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.
Linje 6: Linje 6:


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}


[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]