Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Justeringar
(korr. egen kategorifeil) |
(Justeringar) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grevehjelm og krone 1671.jpg|<small>Grevehjelm og krone, slik det var føreskrive i forordninga om Grevernis Privilegier. Merk dei elleve | <onlyinclude>{{thumb høyre|Grevehjelm og krone 1671.jpg|<small>Grevehjelm og krone, slik det var føreskrive i forordninga om Grevernis Privilegier. Merk dei elleve «trallene» (bøylene)i visiret.</small>}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Friherrehjelm og krone 1671.jpg|<small>Hjelm og krone for friherrar (baronar), slik det var føreskrive i forordninga om Friherrernis Privilegier. Merk dei sju trallene i visiret.</small>}} | {{thumb høyre|Friherrehjelm og krone 1671.jpg|<small>Hjelm og krone for friherrar (baronar), slik det var føreskrive i forordninga om Friherrernis Privilegier. Merk dei sju trallene i visiret.</small>}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lensadel]]''' tyder generelt adelsmenn som har gods i forlening av kongen og ymse særrettar i vederlag for truskap og tenester. Det germanske ordet ''len'' har etymologisk same rot som det norske ''lån'', og tilsvara det latinske ''feudum'' (lensgods). | <onlyinclude>'''[[Lensadel]]''' tyder generelt adelsmenn som har gods i (arveleg) forlening av kongen og ymse særrettar i vederlag for truskap og tenester. Det germanske ordet ''len'' har etymologisk same rot som det norske ''lån'', og tilsvara det latinske ''feudum'' (lensgods). | ||
Meir spesifikt vart lensadel brukt som nemning på den nye, høgadelege standen av [[Leksikon:Grevskap|grevar]] og [[Leksikon:Baroni|friherrar (baronar)]] som kong Christian 5 instituerte i Danmark og Noreg i [[1671]], med det føremålet å styrke det nye [[Enevelde|einevaldsregimet]] i høve til den gamle høgadelen. Grevskapa og baronia vart tillagde kongelege godssamlingar av ein viss minstestorleik i arveleg forlening. I Noreg vart det oppretta to grevskap ([[Larvik grevskap|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]) og eitt baroni ([[Rosendal baroni|Rosendal]]). Med greve- og friherretitlane følgde i tillegg til lensgodset også ei rekkje privileg som inkluderte og femnde vidare enn dei privilega som alle av adel til kvar tid hadde. Spesifikt lensadelege rettar inkluderte [[Leksikon:Patronatsrett|patronatssrett]] og [[Leksikon:Birk|birkerett]], meir vidtgåande skattefritak og økonomiske rettar, og dessutan makt og mynde over allmugen i grevskapa og baronia som andre stader var tillagt det statlege embetsverket. | Meir spesifikt vart lensadel brukt som nemning på den nye, høgadelege standen av [[Leksikon:Grevskap|grevar]] og [[Leksikon:Baroni|friherrar (baronar)]] som kong Christian 5 instituerte i Danmark og Noreg i [[1671]], med det føremålet å styrke det nye [[Enevelde|einevaldsregimet]] i høve til den gamle høgadelen. Grevskapa og baronia vart tillagde kongelege godssamlingar av ein viss minstestorleik i arveleg forlening. I Noreg vart det oppretta to grevskap ([[Larvik grevskap|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]) og eitt baroni ([[Rosendal baroni|Rosendal]]). Med greve- og friherretitlane følgde i tillegg til lensgodset også ei rekkje privileg som inkluderte og femnde vidare enn dei privilega som alle av adel til kvar tid hadde. Spesifikt lensadelege rettar inkluderte [[Leksikon:Patronatsrett|patronatssrett]] og [[Leksikon:Birk|birkerett]], meir vidtgåande skattefritak og økonomiske rettar, og dessutan makt og mynde over allmugen i grevskapa og baronia som andre stader var tillagt det statlege embetsverket. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Dei fornemste av adel i riket == | == Dei fornemste av adel i riket == | ||
Den nye standen, som i stor mon bestod av nyadla personar, skulle reknast som den mest fornemme av adel i riket. Grevane og baronane vart plasserte høgt i rangen, til dels nest under den kongelege familie, og generelt framom den gamle adelen. På sine våpenskjold kunne dei nyadla setje høvesvis greve- og friherrekrone, alternativt hjelm med elleve | Den nye standen, som i stor mon bestod av nyadla personar, skulle reknast som den mest fornemme av adel i riket. Grevane og baronane vart plasserte høgt i rangen, til dels nest under den kongelege familie, og generelt framom den gamle adelen. På sine våpenskjold kunne dei nyadla setje høvesvis greve- og friherrekrone, alternativt hjelm med elleve «traller» (bøyler i visiret på den stiliserte turnérhjelmen, sjå illustrasjon) for grevar, sju for friherrar. Grevane skulle titulerast «høy- og velbårne», friherrane «høyedle og velbårne». Grevane sine yngre døtre og søner skulle ha friherretitlar, og ei grevedotter kunne til og med tiltalast som «frøken», noko som til da berre hadde vore brukt om kongsdøtre. | ||
== Opprettinga 1671 == | == Opprettinga 1671 == | ||
Lensadelen vart innstifta ved to kongelege forordningar, «Grevernis Privilegier» og «Fri-Herrernis Privilegier», båe daterte [[25. juni]] [[1671]]. Friherre blir i Norden brukt synonymt med baron. Saman med den fyrste [[Leksikon:Rang|rangforordninga]] som var utferda same dagen, og innføringa av [[Rangadel|rangadelen]] i [[1679]], gjorde etableringa av lensadelen sitt til å omforme adelskapet for å få det til å passe betre med eineveldets ideologi og styringssystem. Det var ei politisk rådgjerd som skulle motverke eventuelle forsøk frå den gamle adelen si side for å vinne att dei rettane og den makta som hadde vorte fråteke dei i og med innføringa av eineveldet. Med historikaren [[Knut Myklands]] ord | Lensadelen vart innstifta ved to kongelege forordningar, «Grevernis Privilegier» og «Fri-Herrernis Privilegier», båe daterte [[25. juni]] [[1671]]. Friherre blir i Norden brukt synonymt med baron. Saman med den fyrste [[Leksikon:Rang|rangforordninga]] som var utferda same dagen, og innføringa av [[Rangadel|rangadelen]] i [[1679]], gjorde etableringa av lensadelen sitt til å omforme adelskapet for å få det til å passe betre med eineveldets ideologi og styringssystem. Det var ei politisk rådgjerd som skulle motverke eventuelle forsøk frå den gamle adelen si side for å vinne att dei rettane og den makta som hadde vorte fråteke dei i og med innføringa av eineveldet. Med historikaren [[Knut Myklands]] ord var føremålet frå kongens side «dels å skape en stand som skulle kaste glans over kongen og var avhengig av kongen, dels å degradere den gamle adelen ved at grevene og baronene ble stilt foran dem i rang.»<ref>Mykland, K. 1977:140</ref> Og Mykland påpeikar i samband med dette at i berre eitt av dei åtte nye grevskapa (i Danmark og Noreg) var greven ein representant for den gamle adelen. Lensadelen var «nye menn» som hadde kongen og eineveldet å takke for sin posisjon. | ||
{{thumb høyre|Griffenfeldt.jpg|<small>Peder Schumacher (1635-1699), greve av Griffenfeldt</small>}} | {{thumb høyre|Griffenfeldt.jpg|<small>Peder Schumacher (1635-1699), greve av Griffenfeldt</small>}} | ||