Lesjaskog kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Oppdatert)
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lesjaskog_kyrkje.jpg|Lesjaskog kyrkje i 2009.|[[Arnfinn Kjelland]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Lesjaskog_kyrkje.jpg|Lesjaskog kyrkje i 2009.|[[Arnfinn Kjelland]]}}
'''[[Lesjaskog kyrkje]]''' (før 1855 '''Lesjaverk kyrkje''') vart bygd ved [[Lesja jernverk]] i åra [[1695]] til [[1697]] av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 [[Leksikon:Riksdaler|riksdalar]], og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje». Det er uklart når [[Lesjaskog sokn]] eigentleg vart oppretta som anneks under [[Lesja prestegjeld]]. Verkseigaren [[Pål Holst Irgens]] stod for ombygging av kyrkja i 1767.
'''[[Lesjaskog kyrkje]]''' (før 1855 '''Lesjaverk kyrkje''') vart bygd ved [[Lesja jernverk]] i åra [[1695]] til [[1697]] av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 [[Leksikon:Riksdaler|riksdalar]], og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje».


Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved [[Lesjaskogvatnet]] og [[Bjorlie]]. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå [[Øverlie]] ved [[Mølmen]] 20. september det året.</onlyinclude>
Det er uklart når [[Lesjaskog sokn]] eigentleg vart oppretta som anneks under [[Lesja prestegjeld]]. Verkseigaren [[Pål Holst Irgens]] stod for ombygging av kyrkja i 1767.
 
Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved [[Lesjaskogvatnet|Lesjaskogsvatnet]] og [[Bjorlie (Lesja)|Bjorlie]]. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå [[Øverlie]] ved [[Mølmen]] 20. september det året.</onlyinclude>
 
Kyrkja var utan oppvarming, så kring 1870 vart det bygd ei [[Kyrkjestugu (Lesjaskog)|kyrkjestugu]] på nedsida av [[Den «Romsdalske hovedvei» gjennom Lesja|den gamle kongevegen]] gjennom bygda.


I 1909 vart kyrkja restaurert. I 1964 vart det bygd ny [[Lesjaverk kyrkje]] på tufta der den gamle verkskyrkja hadde stått.
I 1909 vart kyrkja restaurert. I 1964 vart det bygd ny [[Lesjaverk kyrkje]] på tufta der den gamle verkskyrkja hadde stått.
Linje 8: Linje 12:


== Treskurden<ref>Etter Østerås 1986.</ref> ==
== Treskurden<ref>Etter Østerås 1986.</ref> ==
Over midtre korbog ser ein eit markand krusifiks. Under ser ein symbolet «den siste fiende» (døden), og på sidene to kvinnefigurer, truleg [https://snl.no/Maria_Magdalena Maria Magdalena] og [https://snl.no/Maria_-_Jesu_mor Maria, Jesu mor]. Under bogen står monogrammet til regjerande dansk-norske konge da kyrkja vart bygd, [[Christian V|Kristian 5]]. Det har to løver utstyrt med kvar sin [[Leksikon:Hellebard|hellebard]]. På kvar side står ein skulptur, den eine med sverd og den andre med kors. Kvar for seg representerer dei statsmakta og kyrkja. På nordsida av korskranken står tre figurar. Den midtre er litt høgare enn dei andre, har sverd og krone, og kan symbolisere ein av kongane i bibelhistoria. Også dei andre kan ha bibelhistorisk symbolikk. På søre sida av skranken, på høgd med kanten på [https://snl.no/prekestol preikestolen], står ein figur med [https://snl.no/rikseple rikseplet]. Preikestolen står høgt, noko som nok har samanheng med den strenge ortodokse kyrkjelæra på 1600-talet; ordet skulle forkynnast grundig. I framkant er dei fire [https://snl.no/evangelist evangelistane] plasserte. [https://snl.no/alter Alteret] er enkelt, men altertavla har [https://snl.no/nattverd nattverdsinnstiftinga] malt i hovudfeltet. Skulpturane på sida er truleg Moses og døyparen Johannes (med lammet). I andre høgda Jesus med sigersfane flankert av apostlane [https://snl.no/Peter_-_apostel Peter] (med nøkkel) og [https://snl.no/Paulus_-_apostel Paulus]. I toppstykket er Kristus løfta opp over «historisk grenser».
Over midtre korboge ser ein eit markand krusifiks. Under ser ein symbolet «den siste fiende» (døden), og på sidene to kvinnefigurer, truleg [https://snl.no/Maria_Magdalena Maria Magdalena] og [https://snl.no/Maria_-_Jesu_mor Maria, Jesu mor]. Under bogen står monogrammet til regjerande dansk-norske konge da kyrkja vart bygd, [[Christian V|Kristian 5]]. Det har to løver utstyrt med kvar sin [[Leksikon:Hellebard|hellebard]]. På kvar side står ein skulptur, den eine med sverd og den andre med kors. Kvar for seg representerer dei statsmakta og kyrkja. På nordsida av korskranken står tre figurar. Den midtre er litt høgare enn dei andre, har sverd og krone, og kan symbolisere ein av kongane i bibelhistoria. Også dei andre kan ha bibelhistorisk symbolikk. På søre sida av skranken, på høgd med kanten på [https://snl.no/prekestol preikestolen], står ein figur med [https://snl.no/rikseple rikseplet]. Preikestolen står høgt, noko som nok har samanheng med den strenge ortodokse kyrkjelæra på 1600-talet; ordet skulle forkynnast grundig. I framkant er dei fire [https://snl.no/evangelist evangelistane] plasserte. [https://snl.no/alter Alteret] er enkelt, men altertavla har [https://snl.no/nattverd nattverdsinnstiftinga] malt i hovudfeltet. Skulpturane på sida er truleg Moses og døyparen Johannes (med lammet). I andre høgda Jesus med sigersfane flankert av apostlane [https://snl.no/Peter_-_apostel Peter] (med nøkkel) og [https://snl.no/Paulus_-_apostel Paulus]. I toppstykket er Kristus løfta opp over «historisk grenser».


Treskruden i kyrkja er utført av [[Lucas Nielsen Gram]], også kalla «Eliasmesteren». Han dekorerte òg [[Kvernes stavkyrkje|Kvernes kyrkje]], [[Herøy kyrkje]] og [[Rovde kyrkje]].
Treskruden i kyrkja er utført av [https://nkl.snl.no/Luchas_Nielsen_Gram Luchas Nielsen Gram], også kalla «Eliasmesteren». Han dekorerte òg [[Innset kyrkje]], [[Kvernes stavkyrkje|Kvernes kyrkje]], [[Herøy kyrkje]] og [[Rovde kyrkje]].<ref>Gram 1982.</ref>


==Fordelinga av kyrkjebenkane==
==Fordelinga av kyrkjebenkane==
Linje 41: Linje 45:
Bilde:Benk4Lesjaskog.jpg|Benken til snikkarane, gruvearbeidarane og «klensmedene» ved verket.
Bilde:Benk4Lesjaskog.jpg|Benken til snikkarane, gruvearbeidarane og «klensmedene» ved verket.
Bilde:Benk7Lesjaskog.jpg|Benken til Rånå, Bjorlie, Stuguflotten, Sør-Einbu og Øverlie.
Bilde:Benk7Lesjaskog.jpg|Benken til Rånå, Bjorlie, Stuguflotten, Sør-Einbu og Øverlie.
Bilde:Lesjaskog kyrkje interiør prekestol.JPG|Oversyn frå galleriet
Bilde:Kyrkjebenkdør 6m.JPG|Benken til Nord-Skotte, Bjølverud, båe Kvamsgardane og Einbu.
Bilde:Lesjaskog kyrkje interiør prekestol.JPG|Oversyn frå galleriet.
</gallery>
</gallery>
Kyrkja er inngår i [[Kulturminneområdet kring Lesjaskogskyrkja|Kulturminneområdet kring kyrkja]].
== Referansar ==
<references />


==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==
*Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' (utan fotnotar) 1983-1986.
*Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' (utan fotnotar) 1983-1986.
*Gram, H. T. 1982: ''Trønderslekten Gram : med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge''. Oslo, Eget forlag, side 13ff.
*Gram, H. T. 1982: ''Trønderslekten Gram : med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge''. Oslo, Eget forlag {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121708108}} side 13ff.
*Rønningen, Gunnar: ''Lesjaskog kirke - verkskirken fra 1697 og tidens byggeskikk''. I ''Lesjaskog kyrkje 300 år 1697-1997''. Lesjaskog menighetsråd
*Rønningen, Gunnar: ''Lesjaskog kirke - verkskirken fra 1697 og tidens byggeskikk''. I ''Lesjaskog kyrkje 300 år 1697-1997''. Lesjaskog menighetsråd
*[[Ola Skotte|Skotte, Ola]] og [[Sigurd Einbu]] 1949: ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna''
*[[Sigurd Einbu|Einbu, Sigurd]] og [[Ola Skotte]] 1949: ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna'' Utg. Lesja kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062308021}} særleg s. 96-106.
*Østerås, Otto 1986: Refleksjoner i et kirkehus fra 1600-tallet. i ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 36-48.
*Østerås, Otto 1986: Refleksjoner i et kirkehus fra 1600-tallet. i ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 36-48.


Linje 55: Linje 65:


{{F1}}
{{F1}}
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Lesjaskog]]
[[Kategori:Lesjaskog]]
[[Kategori:kirker]]
[[Kategori:Lesja jernverk]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
{{artikkelkoord|62.23310|N|8.34723|Ø}}
{{artikkelkoord|62.23310|N|8.34723|Ø}}
{{nn}}
{{nn}}