Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]! | Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]! | ||
Om du trenger hjelp med å komme | Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: | ||
* [ | * [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. '''Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.''' | ||
* [[ | * [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. | ||
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. | Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. | ||
| style="vertical-align: top" | | | style="vertical-align: top" | | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post"> | <div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post"> | ||
====Smakebiter fra artiklene==== | ====Smakebiter fra artiklene==== | ||
{{Forside randomteaser ny|count= | {{Forside randomteaser ny|count=8|category=F2}} | ||
</div> | </div> | ||
</td> | </td> | ||
| Linje 39: | Linje 38: | ||
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post"> | <div id="front-main-right-om_oss" class="front-post"> | ||
====Om {{SITENAME}}==== | ====Om {{SITENAME}}==== | ||
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer | {{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} <br> | ||
''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer om hvordan du kan bidra]].'' | |||
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]] | [[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 08:51
Månedens dugnadNå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.
Smakebiter fra artikleneGunhild Larsgard (fødd 3. august 1909 i fjellbygda Hovet i Hol kommune i Hallingdal, død 29. september 1993 i bygda Hol, Hol kommune) var tenestjente, budeie, og dronning i eige rike. Ho gjorde ein stor innsats under andre verdskrigen. Foreldra var Birgit Pålsdotter og Hans Larsson Larsgard. Dei var bønder. Gunhild var nummer fire i ein syskjenflokk på seks, og den yngste av tre jenter. I 1915 flytta ho, seks år gamal, med familien til fjellgarden Randen som låg kring sju kilometer frå Hovet. Ho gjekk på skule i Nord-Hovet. Storesystrene etablerte seg utanfor bygda. Mor hennar døydde i 1941, far følgde etter i 1949. Ein bror drukna i 1947. Den yngste broren sette seg ned i Hovet. Det vart eldste bror hennar, Pål, som held fram som bonde på Randen. Saman lyfta Gunhild og Pål arven etter far og mor, men utan brorfamilien i bygda vore det ikkje mogleg drifte garden. I 1986 flytta dei til bygdars att, for godt. Den siste tida budde Gunhild på aldersheimen i grannebygda Hol, der ho døydde 29. september 1993. Kven var Gunhild Larsgard? Kva kjenneteikna tida ho levde i? Korleis var dagane organiserte på ein liten fjellgard, 950 moh., i øvre Hallingdal, på 1900-talet? Bygdebokforfattaren Lars Reinton gir oss i kortform eit svar: «Kvinne, ugift, steller for Pål heime». Ho var kjent for sin gode brunost, og for innsatsen under krigen. Ser ein nærare etter finn ein ei uhyre produktiv kvinne, men produkta, som ost, smør og rumme ligg ikkje att i landskapet som varige merke etter lange dagar med tunge lyft og slit, slik til dømes arbeidsrøyser etter menns innsats gjer det. Les mer … Greverud er et boligstrøk i Nordre Follo, avgrenset av Myrvoll i nord, Sørmarka og golfbanen på Østre Greverud i øst, Oppegård i sør og Flåtestadåsen i vest. Rundt 1920 ble deler av jordveien til Vestre Greverud gård utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppested på Østfoldbanen først i 1939. Les mer … Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Freddy Reddy (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot Vietnamkrigen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika. Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum. Les mer …
Mjeldalen ligg på vestsida av innlandsøya Osterøy i Hordaland, ned mot tettstaden Haus, eller Hausvik, og Sørfjorden. Ein kjem til Mjeldalen ved å følgje E16 til Osterøyvegen over Osterøybrua til Kvisti, omlag 7 minutt med bil frå Arna, eller 15 minutt frå Vågsbotn. Forbi rasteplassen går vegen om Tirsåstunnelen til skilting mot Haus. Her, på toppen av Mjeldalen, ligg Ambogen (vegen er svinga som ein alboge), med oversyn over heile dalen. Dalen er ein typisk U-dal, som geologiske krefter har grave ut for lenge sidan. Elva renn gennom dalen og ut i Mjeldavatnet nederst i dalen, og vidare ut i Sørfjorden. Isen har forma dalen, og her er tre ulike morene-terrassar. Namnet Mjelde kjem av mjele, fin morenesand. Busetnaden går attende til dei eldste tider. Funn av ein flintsigd frå steinalderen tyder på at det har vore dyrka korn i dalen for omlag 4000 år sidan. Tidleg må garden Mjelde ha vorte delt i tre terrassar; Mjelde øvre, - midtre og -nedre, og dei var samla rundt kvart sitt tun (Øvstemjedla, Midtmjedla og Nedstemjedla). Mjeldalen er definert som LNF-område, og det har lenge vore byggestopp her. Les mer …  Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, arkitekt Henry Bucher. Foto: Per Braaten/Hardanger og Voss museum (1933) Rauer, også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for Engelsviken i tidligere Onsøy kommune i Østfold. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte naturreservat opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som Rauerfjorden marine verneområde. Rauer lå, akkurat som Hankø, under Elingaard på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og Rauer fort ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør Oslofjord festning, og 9. april 1940 ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av annen verdenskrig opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954. Les mer …
Brødr. Bothner A/S, i virksomhet 1926-1994, var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med S/L Nord-Norges Salgslag i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I 1985 hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var Søren Bothner, og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 429 artikler og 217 961 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkelSigny Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742. Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
