Mikkel Nilsson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Mikkel Nilsson''' (fødd kring 1595 og død 1634) var sokneprest i Jostedal prestegjeld. Han skal ha vore son av sokneprest Nils Mikkelsen i Luster og kapellan hjå far sin frå 1618, og sokneprest i Jostedalen frå 1621, men kjeldegrunnlaget er uklart. Mikkel er nemnd som sokneprest i eit brev frå 1625<ref>Brev 1.8.1625 frå biskop Nils Påske ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=199 digital utgåve])</ref> og i kyrkjestolane der det går fram at han var død i 1634.  
'''Mikkel Nilsson''' (fødd kring 1595<ref>Øyane 1994, s. 326</ref> og død 1634<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ksluster&sideid=159&storleik=100 Kyrkjestolen 1634], Digitalarkivet</ref>) var sokneprest i Jostedal prestegjeld. Han skal ha vore son av sokneprest Nils Mikkelsen i Luster og kapellan hjå far sin frå 1618, og sokneprest i Jostedalen frå 1621.<ref>Hatting c1775, s. 113, attgjeve i seinare framstillingar, men uklårt kjeldegrunnlag</ref> Mikkel er nemnd som sokneprest i eit brev frå 1625.<ref>Brev 1.8.1625 frå biskop Nils Påske ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=199 digital utgåve]), jf. Øvregard m.fl. 2010, s. 175f</ref> I brevet får allmugen i Jostedalen ein kraftig oppstrammar for å ha stelt dårleg med presten Mikkel. Dei har nekta å frakte kornet hans opp frå sjøen, og dei har nekta han degnemæla som han etter kallsbrevet hadde krav på. Kyrkjestolen nemner han som kyrkjeombodsmann 1631-1634.  


==Notar==
==Notar==

Sideversjonen fra 23. sep. 2010 kl. 17:53

Mikkel Nilsson (fødd kring 1595[1] og død 1634[2]) var sokneprest i Jostedal prestegjeld. Han skal ha vore son av sokneprest Nils Mikkelsen i Luster og kapellan hjå far sin frå 1618, og sokneprest i Jostedalen frå 1621.[3] Mikkel er nemnd som sokneprest i eit brev frå 1625.[4] I brevet får allmugen i Jostedalen ein kraftig oppstrammar for å ha stelt dårleg med presten Mikkel. Dei har nekta å frakte kornet hans opp frå sjøen, og dei har nekta han degnemæla som han etter kallsbrevet hadde krav på. Kyrkjestolen nemner han som kyrkjeombodsmann 1631-1634.

Notar

  1. Øyane 1994, s. 326
  2. Kyrkjestolen 1634, Digitalarkivet
  3. Hatting c1775, s. 113, attgjeve i seinare framstillingar, men uklårt kjeldegrunnlag
  4. Brev 1.8.1625 frå biskop Nils Påske (digital utgåve), jf. Øvregard m.fl. 2010, s. 175f

Litteratur

  • Lampe, Johan Fredrik. (1896). Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger. (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer. (digital utgåve, Digitalarkivet)
  • Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune.(digital utgåve, NBdigital)
  • Prestar i Jostedalen ca 1300-1395 (Jostedal historielag)
  • Øvregard, Kåre, Asbjørg Ormberg, og Oddmund L. Hoel. (2010). Jostedal kyrkje. Fakta, segn og soge gjennom 350 år. Leikanger: Skald forlag.