Moland kyrkje (Fyresdal): Forskjell mellom sideversjoner

Fiksa onlyinclude for å tilpasse ny ingress.
(Forsøk på ingress (etter oppmoding på samtalesida))
(Fiksa onlyinclude for å tilpasse ny ingress.)
Linje 9: Linje 9:
Noverande kyrkjestad var truleg i bruk i 1342 då Torgaut er nemnd som prest. Tida før dette veit me ikkje noko om, det er og sers lite vi veit om kyrkje(ne) i tida 1342 – 1665. I 1386 var det bispevisitas ved biskopen i Oslo.  Kyrkjene var vigde til St. Laurentius, i bygda vår kalla «Lavrans». Moland er  namnet på prestegarden og det vart og namnet til kyrkja og soknet.
Noverande kyrkjestad var truleg i bruk i 1342 då Torgaut er nemnd som prest. Tida før dette veit me ikkje noko om, det er og sers lite vi veit om kyrkje(ne) i tida 1342 – 1665. I 1386 var det bispevisitas ved biskopen i Oslo.  Kyrkjene var vigde til St. Laurentius, i bygda vår kalla «Lavrans». Moland er  namnet på prestegarden og det vart og namnet til kyrkja og soknet.


Dette er ei tusjteikning av S. O. Wolff i 1829,  etter ein original av Linaae.<onlyinclude>
Dette er ei tusjteikning av S. O. Wolff i 1829,  etter ein original av Linaae.


Vi kjenner til to kyrkjer her før den noverande vart bygd i 1843. Den fyrste kyrkja vart bygd ein gong i mellomalderen og rive i 1665. Det var ei stavkyrkje.I 1595 var biskop Jens Nilssøn på visitas i Fyresdal. Han skreiv ”---Molands kirke, en trækirke, ligger ret hos prestegaarden.” Han formana kyrkjelyden å forbetre og halde ved like kyrkje og prestegard, mogleg var dei då ikkje så godt tatt vare på. Meir seier han ikkje om kyrkja.</onlyinclude>
Vi kjenner til to kyrkjer her før den noverande vart bygd i 1843. <onlyinclude>Den fyrste kyrkja vart bygd ein gong i mellomalderen og rive i 1665. Det var ei stavkyrkje. I 1595 var biskop Jens Nilssøn på visitas i Fyresdal. Han skreiv ”---Molands kirke, en trækirke, ligger ret hos prestegaarden.” Han formana kyrkjelyden å forbetre og halde ved like kyrkje og prestegard, mogleg var dei då ikkje så godt tatt vare på. Meir seier han ikkje om kyrkja.</onlyinclude>


Teikninga vi ser ovanfor er av den kyrkja som vart bygd i 1665 og rive i 1841. Tusjteikninga er frå 1829 og var i privat eige i 1929 då Norsk Folkemuseum fotografera den som ledd i eit registreringsarbeid. Når originalbiletet til Linaae (Linaas?) er frå veit vi ikkje. Sjå vidare under prestegarden.
Teikninga vi ser ovanfor er av den kyrkja som vart bygd i 1665 og rive i 1841. Tusjteikninga er frå 1829 og var i privat eige i 1929 då Norsk Folkemuseum fotografera den som ledd i eit registreringsarbeid. Når originalbiletet til Linaae (Linaas?) er frå veit vi ikkje. Sjå vidare under prestegarden.
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer