Norges første fatale flyulykke: Forskjell mellom sideversjoner

Ulykken fikk bred omtale i norsk presse. Morgenbladet skrev onsdag 2. mai: «De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.» Aftenpostens morgenutgave 2. mai opplyser at: «Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård». Avisa forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar [...] Og vi stod der og fulgte ham ned  øinene  til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i [...] motoren [...] Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.» Verdens Gang hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»

Tre av F40 LX-maskinene havarerte allerede i februar-mars 1917, og etter dødsulykken til løytnant Køltzow ble denne flytypen omtalt som «mankillers».  [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] - barnebarn til [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] - var ved flyskolen på Kjeller fra 1917, og han skriver i sin bok ''Tro det eller ei'' at: «Hærens Flyvåpen hadde bare to eldgamle flytyper, Morris og Henri Farman.  Jeg husker ikke hvor mange av hver, men samtlige fikk plass i tre mindre hangarer.  Morris Farman var den typen Flyverskolen brukte til øvelsesflyvning, mens Henri Farman'ene for det meste stod i hangarene.  De var ansett for å være farlige efter at løytnant Køltzow omkom da flyet hans brakk halen en gang det i for stor fart kom ut av en sky.»

[[Kategori:Skedsmo]]