276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}») |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[5. mai]] [[1531]] brøt det ut [[Bybrannen i Nidaros 1531|brann i Nidaros]]. Domkirken og store deler av byen brant ned, og erkebiskopen fikk da en langt bedre grunn til å forbli i Nidaros. Pengene som var satt av til reisen til København ble brukt til gjenoppbygging og nødhjelp. Olav tok også opp igjen krigen mot Lunge og slekten på [[Austrått]]. Kongen og [[Eske Bille]] svarte nå med å sende et par krigshøvdinger mot Trøndelag, og erkebiskopen rømte til Steinvikholm. Der var han selv i sikkerhet, men han klarte ikke å forhindre at [[erkebispegården]] ble brent ned og at Nidaros ble [[brannskatt|brannskattet]]. | [[5. mai]] [[1531]] brøt det ut [[Bybrannen i Nidaros 1531|brann i Nidaros]]. Domkirken og store deler av byen brant ned, og erkebiskopen fikk da en langt bedre grunn til å forbli i Nidaros. Pengene som var satt av til reisen til København ble brukt til gjenoppbygging og nødhjelp. Olav tok også opp igjen krigen mot Lunge og slekten på [[Austrått]]. Kongen og [[Eske Bille]] svarte nå med å sende et par krigshøvdinger mot Trøndelag, og erkebiskopen rømte til Steinvikholm. Der var han selv i sikkerhet, men han klarte ikke å forhindre at [[erkebispegården]] ble brent ned og at Nidaros ble [[brannskatt|brannskattet]]. | ||
Kongen ga | Kongen ga etter hvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep. | ||
Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535. | Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535. | ||