Ole Jacob Bangstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(OL i Moskva var i 1980)
Linje 6: Linje 6:


Bangstad var formann i [[Norges Idrettsforbund]] i årene [[1973]]-[[1984]], en tid da den frivillige organisasjonen markerte overgangen fra den tradisjonelle, trauste norske idrettsbevegelsen til den moderne tid med ikke minst nye krav til idrettens rolle i samfunnet.
Bangstad var formann i [[Norges Idrettsforbund]] i årene [[1973]]-[[1984]], en tid da den frivillige organisasjonen markerte overgangen fra den tradisjonelle, trauste norske idrettsbevegelsen til den moderne tid med ikke minst nye krav til idrettens rolle i samfunnet.
Han arbeidet bl.a. aktivt for at kvinner burde få større og flere muligheter til deltakelse. Han har vært spesielt opptatt av idrett for funksjonshemmede, og særlig for psykisk utviklingshemmede. [[Holmenkollstafetten]] ble en merkesak for ham, og de første barneidrettsbestemmelser ble vedtatt under hans ledelse av [[Idrettstinget]] [[1976]]. Det samme gjaldt de første avgjørende bestemmelsene mot doping. Dette var viktige og svært tidsriktige idrettspolitiske initiativ. Det samme kan sies om endringen av NIFs tingforsamling. I [[1978]] ble 50-50-regelen vedtatt etter lange forhandlinger. På NIF-tinget i [[Bodø]] [[1980]] vant Bangstad frem med sitt engasjement for at Norge skulle boikotte sommer-OL i Moskva [[1982]].
Han arbeidet bl.a. aktivt for at kvinner burde få større og flere muligheter til deltakelse. Han har vært spesielt opptatt av idrett for funksjonshemmede, og særlig for psykisk utviklingshemmede. [[Holmenkollstafetten]] ble en merkesak for ham, og de første barneidrettsbestemmelser ble vedtatt under hans ledelse av [[Idrettstinget]] [[1976]]. Det samme gjaldt de første avgjørende bestemmelsene mot doping. Dette var viktige og svært tidsriktige idrettspolitiske initiativ. Det samme kan sies om endringen av NIFs tingforsamling. I [[1978]] ble 50-50-regelen vedtatt etter lange forhandlinger. På NIF-tinget i [[Bodø]] [[1980]] vant Bangstad frem med sitt engasjement for at Norge skulle boikotte sommer-OL i Moskva i [[1980]].


== Militære stillinger ==
== Militære stillinger ==

Sideversjonen fra 12. jan. 2011 kl. 23:11

Mal:Thumb høyre Ole Jakob Bangstad (født 9. april 1917 i Harstad, død 2. juni 2010). Foreldrene: disponent Jacob Alfred Bangstad (18741944) og Kristine Jacobsen (18831952). Gift 1947 med Inger Marie Haaversen f. 23.april 1926)) Bangstad var generalmajor og fremtredende idrettsleder. Han tok examen artium på reallinja ved Harstad gymnas i 1935 sammen med kjente Harstad-navn som Sevald Bertelsen, Børge Fredriksen, Kjell Møkleby, Leonhard Nilsen og Sigrid Rød.

Han begynte sin militære løpebane ved 6. divisjons skole i Harstad i 1935, tok Krigsskolen i 1939 og har siden hatt mange viktige stillinger i Forsvaret.

Bangstad var formann i Norges Idrettsforbund i årene 1973-1984, en tid da den frivillige organisasjonen markerte overgangen fra den tradisjonelle, trauste norske idrettsbevegelsen til den moderne tid med ikke minst nye krav til idrettens rolle i samfunnet. Han arbeidet bl.a. aktivt for at kvinner burde få større og flere muligheter til deltakelse. Han har vært spesielt opptatt av idrett for funksjonshemmede, og særlig for psykisk utviklingshemmede. Holmenkollstafetten ble en merkesak for ham, og de første barneidrettsbestemmelser ble vedtatt under hans ledelse av Idrettstinget 1976. Det samme gjaldt de første avgjørende bestemmelsene mot doping. Dette var viktige og svært tidsriktige idrettspolitiske initiativ. Det samme kan sies om endringen av NIFs tingforsamling. I 1978 ble 50-50-regelen vedtatt etter lange forhandlinger. På NIF-tinget i Bodø 1980 vant Bangstad frem med sitt engasjement for at Norge skulle boikotte sommer-OL i Moskva i 1980.

Militære stillinger

Verv

Utmerkelser

  • St. Olavsmedaljen med eikegren
  • Kommandør av St.Olavs Orden
  • Forsvarsmedaljen med laurbærgren
  • Det frivillige skyttervesen fortjenestemedalje i gull
  • Æresmedlem av Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU)
  • Innehver av norsk idretts høyeste utmerkelse: Plaketten.

Kilder