323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG|Minnetavle over norske fanger i Ravensbrück.|Mari Olsen|2014}} | <onlyinclude>{{thumb|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG|Minnetavle over norske fanger i Ravensbrück.|Mari Olsen|2014}} | ||
[[Ravensbrück| | '''[[Ravensbrück|Ravensbrück]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] for kvinner. Den ble åpna i mai 1939 ved landsbyen Ravensbrück nær Fürstenburg/Havel i [[Brandenburg]], omkring ni mil nord for Berlin. Fram til våren 1945 var flere enn 130 000 kvinner fanger i leiren. Bare 40 000 av dem overlevde krigen. I tillegg ble det i 1941 åpna en avdeling for menn ved siden av hovedleiren, og omkring 20 000 menn ble sendt dit.102 eller 103 norske kvinner ble sendt til leiren.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Bygging av leiren begynte i november 1938 etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Arbeidskraft ble henta fra [[Sachsenhausen]] og kvinneleiren Lichtenburg. Da den ble åpna i mai 1939 ble femti kvinner satt inn, og etter kort tid ble omkring 1000 kvinner overført fra Lichtenburg, som så ble lagt ned som kvinneleir. Antallet økte til omkring 10 000 mot slutten av 1942, og nådde høyeste antall, flere enn 45 000, i januar 1945. Den største gruppa var polakker, men omkring 40 nasjoner var representert i leiren. | Bygging av leiren begynte i november 1938 etter ordre fra [[Heinrich Himmler]]. Arbeidskraft ble henta fra [[Sachsenhausen]] og kvinneleiren Lichtenburg. Da den ble åpna i mai 1939 ble femti kvinner satt inn, og etter kort tid ble omkring 1000 kvinner overført fra Lichtenburg, som så ble lagt ned som kvinneleir. Antallet økte til omkring 10 000 mot slutten av 1942, og nådde høyeste antall, flere enn 45 000, i januar 1945. Den største gruppa var polakker, men omkring 40 nasjoner var representert i leiren. | ||
Fangene var dels politiske fanger, og dels tilhørte de minoriteter som tyskerne anså som uønska. Særlig [[Jødedom|jøder]] og [[romfolk]] var sterkt representert. Ravensbrück var primært en arbeidsleir, også etter at «sluttløsningen» - det industrielle massedrapet på jøder og andre grupper - ble satt i gang i 1942. Det ble bygd fabrikker ved leiren, med konsernet Siemens & Halske som en av de største aktørene. Fangene som ble satt i arbeid på fabrikker ble ofte plassert i en av de omkring 70 underleirene, slik at de oppholdt seg nær arbeidsplassen. Etter krigen fikk en del fanger økonomisk kompensasjon for slavearbeidet i fabrikkene. For eksempel mottok [[Solveig Lystad]] erstatning både fra Siemens og fra den tyske staten. | <onlyinclude>Fangene var dels politiske fanger, og dels tilhørte de minoriteter som tyskerne anså som uønska. Særlig [[Jødedom|jøder]] og [[romfolk]] var sterkt representert. Ravensbrück var primært en arbeidsleir, også etter at «sluttløsningen» - det industrielle massedrapet på jøder og andre grupper - ble satt i gang i 1942. Det ble bygd fabrikker ved leiren, med konsernet Siemens & Halske som en av de største aktørene. Fangene som ble satt i arbeid på fabrikker ble ofte plassert i en av de omkring 70 underleirene, slik at de oppholdt seg nær arbeidsplassen. Etter krigen fikk en del fanger økonomisk kompensasjon for slavearbeidet i fabrikkene. For eksempel mottok [[Solveig Lystad]] erstatning både fra Siemens og fra den tyske staten. | ||
</onlyinclude> | |||
Leiren var overfylt og med dårlige sanitærforhold. Kosten var dårlig og knapp, og kvinnene måtte arbeide hardt. Dermed spredde sykdom seg lett blant fanger som allerede var svekka av underernæring og overanstrengelse. I tillegg kom de som døde av mishandling og under medisinske eksperimenter. Legene i Ravensbrück drev også med tvangssterilisering av jøder og rom, som forsøk for å kunne sette i gang massesterilisering i Auschwitz. Mellom 1500 og 3000 fanger ble drept med gass, også det i forsøk som leda fram mot massemordet i dødsleirene. Det kan dokumenteres at mellom 40 000 og 50 000 av de registrerte fangene døde av forskjellige årsaker, men i og med at man bare kan gjøre rede for omkring 40 000 av de totalt opp mot 130 000 kvinnene er det rimelig å anta at rundt 90 000 omkom i Ravensbrück. Når det gjelder mennene er det enda mer usikkert hvor mange det var som overlevde og omkom, men man mener at minst halvparten omkom. | Leiren var overfylt og med dårlige sanitærforhold. Kosten var dårlig og knapp, og kvinnene måtte arbeide hardt. Dermed spredde sykdom seg lett blant fanger som allerede var svekka av underernæring og overanstrengelse. I tillegg kom de som døde av mishandling og under medisinske eksperimenter. Legene i Ravensbrück drev også med tvangssterilisering av jøder og rom, som forsøk for å kunne sette i gang massesterilisering i Auschwitz. Mellom 1500 og 3000 fanger ble drept med gass, også det i forsøk som leda fram mot massemordet i dødsleirene. Det kan dokumenteres at mellom 40 000 og 50 000 av de registrerte fangene døde av forskjellige årsaker, men i og med at man bare kan gjøre rede for omkring 40 000 av de totalt opp mot 130 000 kvinnene er det rimelig å anta at rundt 90 000 omkom i Ravensbrück. Når det gjelder mennene er det enda mer usikkert hvor mange det var som overlevde og omkom, men man mener at minst halvparten omkom. | ||
| Linje 531: | Linje 531: | ||
|[[Nacht und Nebel-fange]]. | |[[Nacht und Nebel-fange]]. | ||
|- | |- | ||
|Knutsen, Mathilde | |[[Mathilde Reichelt Knutsen (1919–1996)|Knutsen, Mathilde]] | ||
|1919-02-20 | |1919-02-20 | ||
|1996-11-14 | |1996-11-14 | ||
| Linje 810: | Linje 810: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Skaug, Gudbjørg | |[[Gudbjørg Skaug (1912–1945)|Skaug, Gudbjørg]] | ||
|1912-01-24 | |1912-01-24 | ||
|1945-03- | |1945-03-17 | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|Kontordame | |Kontordame | ||
|102443 | |102443 | ||
| | |Tyskfiendtlig propaganda | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Smedsrud, Solveig | |[[Solveig Smedsrud (1891–1945)|Smedsrud, Solveig]] | ||
|1891-11-24 | |1891-11-24 | ||
|1945-03- | |1945-03-17 | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|Sykepleier | |Sykepleier | ||
| Linje 979: | Linje 979: | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||