323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (31 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 4201 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Agder fylke|Agder]] | ||
| administrasjonssenter = Risør | | administrasjonssenter = [[Risør]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | |||
| grunnlagt = | |||
| sammenslåing = | |||
| fradeling = | |||
| målform = Nøytral | | målform = Nøytral | ||
| url = www.risor.kommune.no | | url = www.risor.kommune.no | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
'''[[Risør]]''' er en by og kommune i [[Aust-Agder]] [[ | [[Fil:Risør kirke.jpg|thumb|Risør kirke, bygd 1647.{{byline|Christian Ellingsgård}}]] | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune|Risør]]''' er en by og kommune i [[Agder fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Aust-Agder]]). [[Risør]] fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Gjerstad kommune|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune|Tvedestrand]].</onlyinclude> | |||
==Navnet Risør== | ==Navnet Risør== | ||
Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, | Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte. | ||
I nederlandske kilder er Risør kjent som ''Oosterrijsen'', et navn som brukes senest i 1621.<ref>ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. ''Westerrijsen'' (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.</ref> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
===Ladested, 1600-tallet=== | ===Ladested, 1600-tallet=== | ||
I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.<ref>Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I ''Sønderled historielags Årsskrift 1982'' s 351)</ref> På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, | I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.<ref>Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I ''Sønderled historielags Årsskrift 1982'' s 351)</ref> På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 166.</ref> I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal. | ||
På 1600-tallet var det ei viss [[utvandring til Nederland]] fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i [[Amsterdam]] som oppga ''Oosterrijsen'' som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.<ref>Sølvi Sogners database.</ref> | |||
===Kjøpstad, etter 1723=== | ===Kjøpstad, etter 1723=== | ||
Christiansand var Agders eneste | Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, [[Flekkefjord]], [[Mandal]] og Risør lov til å slippe denne boplikta. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 178.</ref> I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra [[Kristiansand]] som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 181.</ref> Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.<ref>Sølvi Sogners database.</ref> | ||
[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland kommune|Vestre Moland]] ved [[Lillesand]]. | |||
Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref> | |||
Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen. | |||
I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> | |||
===Liste over byfogder=== | |||
'''Sammen med [[Arendal]]''' | |||
*[[Peter Petersen Sønderburg]] (?-?) | |||
*[[Ulrik Frederik Sønderburg]] (-1733) | |||
*[[Hans Hansen Schiøtz]] (?-?) | |||
*[[Henrik Arnoldus Thaulow]] (1735-1742) (1744-1771) (1778) | |||
*[[Henrik Thaulow]] (1771-1778) | |||
*[[Edvard Smith Arctander]] (tiltrådte aldri) | |||
'''Risørs byfogder''' | |||
*[[Paul von Aphelen]] (1779-1797) | |||
*[[Lauritz Weidemann]] (1797-98) | |||
*[[Otto Munthe Tobiesen]] (1798-1834) | |||
*[[Engebret Finne]] (1835-60) | |||
*[[Peter Gustav Zwilgmeyer]](1860-78) | |||
*[[Arnold Leonhard Thesen]] (1878-86) | |||
*[[Carl Olaus Huseby]] (1886-99) | |||
*[[Henrik Dahl]] (1899-?) | |||
*[[Erling Thorleif Borge]] (?-?) | |||
*[[Johannes Stenersen]] (?-?) | |||
*[[Johannes Grue]] (1919-?)<ref>Lindstøl, Tallak. ''Risør gjennem 200 aar''. Risør kommune 1923.</ref> | |||
==Næringsliv== | |||
Risør har eget [[Risør vinmonopol|vinmonopol]]. | |||
== Organisasjonsliv == | |||
[[Kystlaget Øster Riisøer]] holder til i kommunen. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
== Litteratur == | |||
* Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie, 1641-1723''. Agder historielag, Bergen 2007. s 181. | |||
* Lindstøl, Tallak. ''Risør gjennem 200 aar''. Risør kommune, 1923. | |||
* Omland, Arne. «Glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I ''Søndeled historielags Årsskrift'', 1982. | |||
* [http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''] | |||
== Kilder == | |||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer] | |||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer] | |||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør] | |||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910] | |||
* [http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-]. | |||
* Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. | |||
[[Kategori:Risør kommune| ]] | [[Kategori:Risør kommune| ]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||