Skutilsvein: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Ordet '''[[skutilsvein]]''' eller '''skutelsvein''' kommer av [[norrønt]] ''skutilsveinn'', av ''skutill'', fat, opprinnelig fra latin<ref>Bokmålsordboka side 530</ref>. Begrepet viste i [[middelalderen]] egentlig til en tjener som vartet opp ved kongens bord, men etter hvert kom det til å betegne en egen del av [[hird]]en, nest etter [[lendmann|lendmenn]] i rang. Se nærmere beskrivelse av de ulike hirdklassene og utviklingen av adelen under ''[[Leksikon:adel|adel]]''. | Ordet '''[[skutilsvein]]''' eller '''skutelsvein''' kommer av [[norrønt]] ''skutilsveinn'', av ''skutill'', fat, opprinnelig fra latin<ref>Bokmålsordboka side 530</ref>. Begrepet viste i [[middelalderen]] egentlig til en tjener som vartet opp ved kongens bord, men etter hvert kom det til å betegne en egen del av [[hird]]en, nest etter [[lendmann|lendmenn]] i rang. Se nærmere beskrivelse av de ulike hirdklassene og utviklingen av adelen under ''[[Leksikon:adel|adel]]''. | ||
I 1277 bestemte [[Magnus Lagabøte]] at skutilsveinene etter europeisk mønster skulle ha tittelen [[ridder]], og | I 1277 bestemte [[Magnus Lagabøte]] at skutilsveinene etter europeisk mønster skulle ha tittelen [[ridder]], og tiltales som 'herre'. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == |
Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 08:35
Ordet skutilsvein eller skutelsvein kommer av norrønt skutilsveinn, av skutill, fat, opprinnelig fra latin[1]. Begrepet viste i middelalderen egentlig til en tjener som vartet opp ved kongens bord, men etter hvert kom det til å betegne en egen del av hirden, nest etter lendmenn i rang. Se nærmere beskrivelse av de ulike hirdklassene og utviklingen av adelen under adel.
I 1277 bestemte Magnus Lagabøte at skutilsveinene etter europeisk mønster skulle ha tittelen ridder, og tiltales som 'herre'.
Fotnoter
- ↑ Bokmålsordboka side 530
Kilder
- Bokmålsordboka 1986, Universitetsforlaget
- Store norske leksikon: Skutilsvein