Steinkjer kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til manglende <references />-element
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
| bildestr              =  
| bildestr              =  
| bildetekst            =  
| bildetekst            =  
| kommunenummer        = 1702
| kommunenummer        = 5006
| fylke                = [[Trøndelag]]
| fylke                = [[Trøndelag]]
| administrasjonssenter = [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
| administrasjonssenter = [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
Linje 18: Linje 18:
}}
}}
{{Artikkelkoord|64|01|22|N|011|29|20|Ø}}
{{Artikkelkoord|64|01|22|N|011|29|20|Ø}}
{{thumb høyre|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
{{Thumb|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].  
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].  
 
[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png|miniatyr|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.
Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.
Fra [[1964]] ble byen, som ble grunnlagt i [[1857]], en storkommune som omfatter de samme kommunene som i sin tid grunnla den.</onlyinclude>  
Fra [[1964]] ble byen, som ble grunnlagt i [[1857]], en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.</onlyinclude>  


==Geografiske og geologiske forhold==
==Geografiske og geologiske forhold==
Linje 48: Linje 48:
Først på [[1920-tallet]] ble det nedgangstider. Økonomien stagnerte og mange bedrifter gikk konkurs, med påfølgende høy arbeidsledighet.  
Først på [[1920-tallet]] ble det nedgangstider. Økonomien stagnerte og mange bedrifter gikk konkurs, med påfølgende høy arbeidsledighet.  
I [[1925]] ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer.   
I [[1925]] ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer.   
 
[[Fil:Steinkjer i ruiner 2.jpg|miniatyr|Steinkjer i ruiner]]
===Gjenreisning og vekst===
===Gjenreisning og vekst===
{{thumb|Steinkjer sett fra Oftenaasen.jpg|<small>''Foto: Morten Stene''</small>}}
{{thumb|Steinkjer sett fra Oftenaasen.jpg|<small>''Foto: Morten Stene''</small>}}
Linje 57: Linje 57:
===«Bygdenes by»===
===«Bygdenes by»===
Steinkjer er i dag en storkommune og en moderne by som består av de opprinnelige nabokommunene som i 1857 grunnla bykommunen Steinkjer: [[Sparbu]], [[Ogndal]],  [[Stod]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]].  
Steinkjer er i dag en storkommune og en moderne by som består av de opprinnelige nabokommunene som i 1857 grunnla bykommunen Steinkjer: [[Sparbu]], [[Ogndal]],  [[Stod]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]].  
Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater henspeiler på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.
Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater henspiller på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.


Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».
Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».
Linje 67: Linje 67:


===Kommunereformen 2014–2018===
===Kommunereformen 2014–2018===
I forbindelse med [[kommunereformen 2014–2018]] ble det vedtatt en intensjonsavtale mellom Steinkjer og nabokommunene [[Verran kommune|Verran]] og [[Snåsa kommune|Snåsa]]. Resultatet av folkeavstemningen som ble avholdt i de tre kommunene mandag den [[23. mai]] [[2016]] viser flertall for dette i Steinkjer (61,8&nbsp;% ja) og Verran (73,8&nbsp;% ja), mens Snåsa (70&nbsp;% nei) hadde flertall mot sammenslåing.<ref>[http://www.t-a.no/nyheter/2016/05/23/Steinkjer-og-Verran-blir-trolig-%C3%A9n-kommune-12779800.ece «Steinkjer og Verran blir trolig én kommune»], i ''[[Trønder-Avisa]]'', publ. 23.05.2016 22:08; sist endret: 24.05.2016 00:18</ref>
I forbindelse med [[kommunereformen 2014–2018]] ble det vedtatt en intensjonsavtale mellom Steinkjer og nabokommunene [[Verran kommune|Verran]] og [[Snåsa kommune|Snåsa]]. Resultatet av folkeavstemningen som ble avholdt i de tre kommunene mandag den [[23. mai]] [[2016]], viste flertall for dette i Steinkjer (61,8&nbsp;% ja) og Verran (73,8&nbsp;% ja), mens Snåsa (70&nbsp;% nei) hadde flertall mot sammenslåing.<ref>[http://www.t-a.no/nyheter/2016/05/23/Steinkjer-og-Verran-blir-trolig-%C3%A9n-kommune-12779800.ece «Steinkjer og Verran blir trolig én kommune»], i ''[[Trønder-Avisa]]'', publ. 23.05.2016 22:08; sist endret: 24.05.2016 00:18</ref> 1. januar 2020 ble Verran innlemmet i Steinkjer.


==Kommunens vassdrag==
==Kommunens vassdrag==
Linje 78: Linje 78:
==Lokalhistorisk aktivitet==
==Lokalhistorisk aktivitet==
Det er sju historielag i Steinkjer kommune: [[Foreningen Gamle Steinkjer]][http://www.gamlesteinkjer.net/], [[Sparbu Historielag]][http://www.sparbuhistorielag.com/], [[Egge Historielag]][http://www.eggehistorielag.com/], [http://www.ogndal.net/historielag/ Ogndal Historielag], [[Beitstaden Historielag]], [[Forr Historielag]][http://www.stod.no/?side=159] og [[Kvam Historielag]][http://www.kvamssida.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=17&Itemid=27].
Det er sju historielag i Steinkjer kommune: [[Foreningen Gamle Steinkjer]][http://www.gamlesteinkjer.net/], [[Sparbu Historielag]][http://www.sparbuhistorielag.com/], [[Egge Historielag]][http://www.eggehistorielag.com/], [http://www.ogndal.net/historielag/ Ogndal Historielag], [[Beitstaden Historielag]], [[Forr Historielag]][http://www.stod.no/?side=159] og [[Kvam Historielag]][http://www.kvamssida.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=17&Itemid=27].
== Referanser ==
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb|Steinkjer kumlokk gamle kommunevåpen.jpg|Kumlokk med det tidligere kommunevåpenet til Steinkjer kommune, i bruk til 1. januar 2020.|Elin Olsen (2020)}}
* [[Stene, Morten]]: ''Bli dus med Steinkjer'', Steinkjer 1996
* [[Stene, Morten]]: ''Bli dus med Steinkjer'', Steinkjer 1996
* Stene, Morten: ''Mer dus med Steinkjer'', Steinkjer 2000
* Stene, Morten: ''Mer dus med Steinkjer'', Steinkjer 2000
Linje 87: Linje 91:
==Eksterne ressurser==
==Eksterne ressurser==
* [http://www.ogndal.net/historielag Ogndal Historielag]
* [http://www.ogndal.net/historielag Ogndal Historielag]
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Steinkjer|Steinkjer}}
*[https://historisketurtips.no/steinkjer/ Historisk turtips i Steinkjer]


[[Kategori:Steinkjer kommune| ]]
[[Kategori:Steinkjer kommune| ]]
{{F2}}{{bm}}
{{F2}}{{bm}}