276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Ferdig tror jeg.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tjuende dag jul''' er den 13. januar, og denne dagen regnes i store deler av Norge og andre land som den siste dagen av julefeiringen. | {{leksikon|Tjuende dag jul}} | ||
{{thumb|Juletre Sortland.jpg|Tjuende dag jul skal julepynten ned av treet. Bildet viser juletreet på Torget på Sortland.|Karl L Olsen|2008}} | |||
'''[[Tjuende dag jul]]''' er den 13. januar, og denne dagen regnes i store deler av Norge og andre land som den siste dagen av julefeiringen. I Norden er dagen knytta til helgenen Knud, slik som [[trettende dag jul]] var det, og dermed har man fått uttrykket om at "Sankte Knut feier jula ut" - som finnes i mange varianter: Knut kan for eksempel også ringe eller kjøre jula ut. I [[Søgne]] kunne man si at | |||
{{sitat|Tjuenda jul<br /> | {{sitat|Tjuenda jul<br /> | ||
kómme sante Knud<br /> | kómme sante Knud<br /> | ||
ò jage jula ud<ref>Oppskrift etter Gurine Kimestad i 1919 av [[Peter Lunde]]</ref>}} | ò jage jula ud <ref>Oppskrift etter Gurine Kimestad i 1919 av [[Peter Lunde]]</ref>}} | ||
Og i Heskestad sa man at | |||
{{sitat|Knut<br /> | |||
med sitt spjut<br /> | |||
jaga jule ut <ref>Alver 1981:114</ref>}} | |||
Det har vært mange måter å feie jula ut på: fra så enkelt som å ta ut juletreet og rydde vekk julepynten, til å ha stor fest og moro. [[Per Holck]] (1993) skriver at man i [[Vest-Agder]] bokstavelig talt feide jula ut av huset med sopelimer, mens man i [[Setesdal]] jaget jula ut ved å blant annet tømme alle øltønnene og danse hele natta<ref>Holck oppgir ikke når disse skikkene var vanlige.</ref>. | Det har vært mange måter å feie jula ut på: fra så enkelt som å ta ut juletreet og rydde vekk julepynten, til å ha stor fest og moro. [[Per Holck]] (1993) skriver at man i [[Vest-Agder]] bokstavelig talt feide jula ut av huset med sopelimer, mens man i [[Setesdal]] jaget jula ut ved å blant annet tømme alle øltønnene og danse hele natta<ref>Holck oppgir ikke når disse skikkene var vanlige.</ref> - nå skulle juleølet være drukket opp. | ||
Fram til tjuendedagen har det mange steder fremdeles vært jul med alt det innebærer, og fra [[Østerdalen]] skriver [[Sigurd Neergaard]] at | Fram til tjuendedagen har det mange steder fremdeles vært jul med alt det innebærer, og fra [[Østerdalen]] skriver [[Sigurd Neergaard]] at | ||
{{sitat|Trettandedagen var det slutt med jula som fast helg, so ein tok paa med arbeidet att so smaatt, det var "stridskjorta og havrelefsa att". Elles rekna ein ikkje full søkn fyrr over tjugenddagen. Dei arbeidde litt um dagen, men tok helgeskikk mot kvelden baade med lag og moro. (...) Men tjugenddagen rekna ein daa jula slutt for aalvor. Den dagen var det difor rømgraut til dugurds.<ref>Neergaard 1927:65</ref>}} | {{sitat|Trettandedagen var det slutt med jula som fast helg, so ein tok paa med arbeidet att so smaatt, det var "stridskjorta og havrelefsa att". Elles rekna ein ikkje full søkn fyrr over tjugenddagen. Dei arbeidde litt um dagen, men tok helgeskikk mot kvelden baade med lag og moro. (...) Men tjugenddagen rekna ein daa jula slutt for aalvor. Den dagen var det difor rømgraut til dugurds.<ref>Neergaard 1927:65</ref>}} | ||
Tjuendedagen har vært holdt for å være "gamle nyttårsdag", noe som har sammenheng med [[Leksikon:kalender|kalenderreformen]] som kom i 1700 til Danmark-Norge. | Tjuendedagen har noen steder, for eksempel i [[Sogn og Fjordane]]<ref>Alver 1981:114</ref>, vært holdt for å være "gamle nyttårsdag", noe som har sammenheng med [[Leksikon:kalender|kalenderreformen]] som kom i 1700 til Danmark-Norge. Som mange andre gamle merkedager har tjuendedagen vært brukt til å ta varsler om været. [[Brynjulf Alver]] skriver at i [[Romsdal]] mente de at om det snødde denne dagen ville det bli 20 snørier før [[Leksikon:sommerdag|sommerdagen]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 16: | Linje 26: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Holck, Per 1993: ''Merkedager og gamle skikker'', J. W. Cappelens forlag | * {{Dag og merke 1981}} | ||
Lunde, Peter 1969: ''Folkeminne frå Søgne'', [[Norsk folkeminnelag]]s skrifter nummer 103, Universitetsforlaget, Oslo | * Holck, Per 1993: ''Merkedager og gamle skikker'', J. W. Cappelens forlag | ||
Neergaard, Sigurd 1927: ''Skikk og bruk. Folkeminne fraa Østerdalen V'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 16, Oslo | * Lunde, Peter 1969: ''Folkeminne frå Søgne'', [[Norsk folkeminnelag]]s skrifter nummer 103, Universitetsforlaget, Oslo | ||
* Neergaard, Sigurd 1927: ''Skikk og bruk. Folkeminne fraa Østerdalen V'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 16, Oslo | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kristne | [[Kategori:Kristne høgtider og merkedager|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Jul|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Jul|{{PAGENAME}}]] | ||