Skribenter
11 449
redigeringer
m
→Gustav Kjeldseth
mIngen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
{{thumb|G.O.Kjeldseth.jpg|Redaktør Kjeldseth i Tromsø Stiftstidende (stiftsamtmann Strøm).}} | {{thumb|G.O.Kjeldseth.jpg|Redaktør Kjeldseth i Tromsø Stiftstidende (stiftsamtmann Strøm).}} | ||
{{thumb|Kjeldseth, Jens.jpg|Jens Kjeldseth var redaktør fra 1899-1904.}} | {{thumb|Kjeldseth, Jens.jpg|Jens Kjeldseth var redaktør fra 1899-1904.}} | ||
Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han Skippergata 19, der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble Knut | Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han [[Skippergata 19 (Tromsø)|Skippergata 19]], der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble [[Knut Hamsun]]s første bok, «[[Den Gaadefulde]]», trykt her. | ||
Kjeldseth overtok i en oppgangstid, storsildårene skapte rikdom i byen. Fra juli 1865 ble formatet ytterligere forstørret og avisen svulmet av annonser. Kjeldseth kunne være skarp i pennen, han lå i polemikk med flere og la seg ut med deler av byens borgerskap. Fra 10. april 1872 fikk derfor Stiftstidende konkurranse fra en ny avis, «[[Tromsøposten]]», som presenterte seg som et nyhets- og diskusjonsblad for de nordlige landsdeler. Egentlig hadde de to avisene samme grunnsyn, men, som Kjeldseth påpekte, var det vanskelig å redigere en avis i en småby. Når redaktøren i offentlig interesse påtalte feil, resulterte dette ofte i private reaksjoner fra den angrepne og hans slekt og venner. Det kan ha vært bakgrunnen for «Tromsøpostens» tilblivelse. | Kjeldseth overtok i en oppgangstid, storsildårene skapte rikdom i byen. Fra juli 1865 ble formatet ytterligere forstørret og avisen svulmet av annonser. Kjeldseth kunne være skarp i pennen, han lå i polemikk med flere og la seg ut med deler av byens borgerskap. Fra 10. april 1872 fikk derfor Stiftstidende konkurranse fra en ny avis, «[[Tromsøposten]]», som presenterte seg som et nyhets- og diskusjonsblad for de nordlige landsdeler. Egentlig hadde de to avisene samme grunnsyn, men, som Kjeldseth påpekte, var det vanskelig å redigere en avis i en småby. Når redaktøren i offentlig interesse påtalte feil, resulterte dette ofte i private reaksjoner fra den angrepne og hans slekt og venner. Det kan ha vært bakgrunnen for «Tromsøpostens» tilblivelse. | ||