Tromsø Stiftstidende: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(skriver månedsnavnet rett ut)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(13 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Tromsø-Tidende.jpg|1. utg. av ''Tromsø-Tidende'' (Einar Dahl)}}
<onlyinclude>{{thumb|Tromsø-Tidende.jpg|Første utgave av ''Tromsø-Tidende''|Skannet av [[Bruker:Einar Dahl|Einar Dahl]]}}
'''''[[Tromsø Stiftstidende]]''''' var en avis som kom ut i [[Tromsø]] fra 1838, først under navnet ''Tromsø-Tidende''. I januar 1858 skiftet den navn til ''Tromsø Stiftstidende'', noe avisen het til den gikk inn i 1940. ''Tromsø Stiftstidende'' var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren ''[[Finmarkens Amtstidende|Finmarkens og Nordlands Amtstidende]]'', som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. </onlyinclude>
'''[[Tromsø Stiftstidende]]''' var en avis som kom ut i [[Tromsø]] fra 1838, først under navnet ''Tromsø-Tidende''. I januar 1858 skiftet den navn til ''Tromsø Stiftstidende'', noe avisen het til den gikk inn i 1940. ''Tromsø Stiftstidende'' var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren ''[[Finmarkens Amtstidende|Finmarkens og Nordlands Amtstidende]]'', som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. </onlyinclude>


== Starten ==                                           
== Starten ==                                           
Linje 9: Linje 9:
== «Lille Theodor» ==
== «Lille Theodor» ==
Høegh viste seg å være en dyktig fagmann. Han sørget for å ha gode forbindelser med byens beste borgere slik at de støttet foretaket. Det var også en genistrek å ansette [[Otto Theodor Krogh]] som redaktør. Krogh var født i Alta i 1811, sønn av amtmann [[H.M. Krogh]], teologisk kandidat i 1835 og ansatt ved [[Tromsø Middelskole]] i 1838. Han var ivrig [[Henrik Wergeland|Wergelandianer]] og omsatte sine evner med stor kraft som lærer, som ordfører, som friluftsmann og i rollen som redaktør. Både i Tromsø og andre deler av landet ble signaturen LT eller «Lille Theodor» velkjent og respektert, ikke minst i ''[[Morgenbladet]]'' der han var fast bidragsyter i mange år.
Høegh viste seg å være en dyktig fagmann. Han sørget for å ha gode forbindelser med byens beste borgere slik at de støttet foretaket. Det var også en genistrek å ansette [[Otto Theodor Krogh]] som redaktør. Krogh var født i Alta i 1811, sønn av amtmann [[H.M. Krogh]], teologisk kandidat i 1835 og ansatt ved [[Tromsø Middelskole]] i 1838. Han var ivrig [[Henrik Wergeland|Wergelandianer]] og omsatte sine evner med stor kraft som lærer, som ordfører, som friluftsmann og i rollen som redaktør. Både i Tromsø og andre deler av landet ble signaturen LT eller «Lille Theodor» velkjent og respektert, ikke minst i ''[[Morgenbladet]]'' der han var fast bidragsyter i mange år.
 
{{thumb|Avishodet til avisa Tromsø Stiftstidende 26.02. 1888.jpg|En mer modernisert Tromsø Stiftstidende. 26. februar 1888.}}
Til å begynne med kom avisen en gang i uken, men dette ble etter bare noen måneder økt til to, hver torsdag og søndag. Fra januar 1840 ble formatet også større. I 1847 reiste Krogh fra byen og ble etterfulgt av [[Johan Coren Christie]], brorsønn av stortingspresidenten.   
Til å begynne med kom avisen en gang i uken, men dette ble etter bare noen måneder økt til to, hver torsdag og søndag. Fra januar 1840 ble formatet også større. I 1847 reiste Krogh fra byen og ble etterfulgt av [[Johan Coren Christie]], brorsønn av stortingspresidenten.   


Linje 19: Linje 19:


== Gustav Kjeldseth ==
== Gustav Kjeldseth ==
[[Bilde:G.O.Kjeldseth.jpg|thumb|Redaktør Kjeldseth i Tromsø Stiftstidende (stiftsamtmann Strøm)]]
{{thumb|G.O.Kjeldseth.jpg|Redaktør Kjeldseth i Tromsø Stiftstidende (stiftsamtmann Strøm).}}
Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han Skippergata 19, der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble Knut Hamsuns første bok, «[[Den Gaadefulde]]», trykt her.
{{thumb|Kjeldseth, Jens.jpg|Jens Kjeldseth var redaktør fra 1899-1904.}}
Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han [[Skippergata 19 (Tromsø)|Skippergata 19]], der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble [[Knut Hamsun]]s første bok, «[[Den Gaadefulde]]», trykt her.


Kjeldseth overtok i en oppgangstid, storsildårene skapte rikdom i byen. Fra juli 1865 ble formatet ytterligere forstørret og avisen svulmet av annonser. Kjeldseth kunne være skarp i pennen, han lå i polemikk med flere og la seg ut med deler av byens borgerskap. Fra 10. april 1872 fikk derfor Stiftstidende konkurranse fra en ny avis, «[[Tromsøposten]]», som presenterte seg som et nyhets- og diskusjonsblad for de nordlige landsdeler. Egentlig hadde de to avisene samme grunnsyn, men, som Kjeldseth påpekte, var det vanskelig å redigere en avis i en småby.  Når redaktøren i offentlig interesse påtalte feil, resulterte dette ofte i private reaksjoner fra den angrepne og hans slekt og venner. Det kan ha vært bakgrunnen for «Tromsøpostens» tilblivelse.
Kjeldseth overtok i en oppgangstid, storsildårene skapte rikdom i byen. Fra juli 1865 ble formatet ytterligere forstørret og avisen svulmet av annonser. Kjeldseth kunne være skarp i pennen, han lå i polemikk med flere og la seg ut med deler av byens borgerskap. Fra 10. april 1872 fikk derfor Stiftstidende konkurranse fra en ny avis, «[[Tromsøposten]]», som presenterte seg som et nyhets- og diskusjonsblad for de nordlige landsdeler. Egentlig hadde de to avisene samme grunnsyn, men, som Kjeldseth påpekte, var det vanskelig å redigere en avis i en småby.  Når redaktøren i offentlig interesse påtalte feil, resulterte dette ofte i private reaksjoner fra den angrepne og hans slekt og venner. Det kan ha vært bakgrunnen for «Tromsøpostens» tilblivelse.
Linje 33: Linje 34:
== Nye tider ==
== Nye tider ==
Etter utvidelsen av stemmeretten i 1898 blåste det nye politiske vinder i landsdelen og Stiftstidende fikk enda en konkurrent: I 1902 startet [[Alfred Eriksen]] avisen «[[Nordlys]]» på [[Karlsøy]]. Unionsdebatten var fremdeles het og i Tromsø var det svært sterke meninger for og imot [[Brennevinssamlaget]]. (Hele 3 avstemninger i byen mellom 1897 og 1913, den siste avgjort med 9 stemmers overvekt!).
Etter utvidelsen av stemmeretten i 1898 blåste det nye politiske vinder i landsdelen og Stiftstidende fikk enda en konkurrent: I 1902 startet [[Alfred Eriksen]] avisen «[[Nordlys]]» på [[Karlsøy]]. Unionsdebatten var fremdeles het og i Tromsø var det svært sterke meninger for og imot [[Brennevinssamlaget]]. (Hele 3 avstemninger i byen mellom 1897 og 1913, den siste avgjort med 9 stemmers overvekt!).
[[Jens Kjeldseth]] overtok Stiftstidende etter sin far, men døde allerede i 1904. Etter ham fulgte bl.a. [[Johan Rydningen]] i 1908-09, inntil pastor [[Peder Christensen]] (1870 - 1939) overtok jobben i 1910. Han ble – med en viss rett – karakterisert som «indremisjonshater, landsmålshater, totalavholdshater». Fra første dag var han en omstridt mann som ikke vek tilbake for en feide. Stilen kunne være provoserende, belærende, av og til sarkastisk, men velskrevet. Ingen betvilte hans store arbeidskraft og kunnskaper. Som predikant var han visstnok noe sjenert, men en god sjelesørger. I 1919 forlot han Tromsø og dro til Bergen.
[[Jens Kjeldseth]] overtok Stiftstidende etter sin far, men døde allerede i 1904. Etter ham fulgte bl.a. [[Johan Rydningen]] i 1908-09, inntil pastor [[Peder Christensen]] (1870 - 1939) overtok jobben i 1910. Han ble – med en viss rett – karakterisert som «indremisjonshater, landsmålshater, totalavholdshater». Fra første dag var han en omstridt mann som ikke vek tilbake for en feide. Stilen kunne være provoserende, belærende, av og til sarkastisk, men velskrevet. Ingen betvilte hans store arbeidskraft og kunnskaper. Som predikant var han visstnok noe sjenert, men en god sjelesørger. I 1919 forlot han Tromsø og dro til Bergen.


== Krisetider ==
== Krisetider ==
{{thumb|Major Peter Th Viken.jpg|Den kunst- og kulturinteresserte major Peter Th. Viken var redaktør i 1921.}}
{{thumb|Løken, Rolf.jpg|Rolf Løken var redaktør fra 1923 til 1928.}}
Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.
Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.


Major i Trondenes bataljon, [[Peter Th. Viken]], en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under storstreiken, ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet. «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte [[Rolf Løken]], tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre.  Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»
Major i Trondenes bataljon, [[Peter Th. Viken]], en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under [[Storstreiken 1921|storstreiken]], ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet. «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte [[Rolf Løken]], tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre.  Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»


Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok [[John Giæver]] som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; [[Thormod Olsen]], [[Haakon Thomassen]], [[Sverre Sætness]], [[Sverre Axe]] i årene 1933-37, deretter [[Chr. Selmer]].
Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok [[John Giæver]] som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; [[Thormod Olsen]], [[Haakon Thomassen]], [[Sverre Sætness]], [[Sverre Axe]] i årene 1933-37, deretter [[Chr. Selmer]].
Linje 45: Linje 47:
Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.
Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.


== Se også ==
*[[:Kategori:Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende|Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende]]


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 52: Linje 57:
*Norsk presses historie. B. 1-2. 2010.
*Norsk presses historie. B. 1-2. 2010.


[[Kategori:Aviser i Tromsø kommune]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1838]]
[[Kategori:Etableringer i 1838]]
[[Kategori:Opphør i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1940]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer