276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (→Galleri) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (39 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Universitetet i Oslo sentrum.jpg|Universitetet i Oslo sentrum med sin tidligere gule fasadefarge|Mahlum|2005}} | ||
{{thumb|Universitetsplassen Oslo 2013.jpg|Universitetsplassen. Bygningene fikk en lysere farge etter 2011 som er mer antikvarisk riktig.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
'''[[Universitetet i Oslo]]''' ([[latin]] ''Universitas Osloensis'') er Norges eldste [[universitet]]. Det ble grunnlagt i [[1811]] under navnet '''Det Kgl. Frederiks Universitet''', med navn etter [[Frederik VI|Frederik VI av Danmark-Norge]]. Dagens navn ble innført i [[1939]]. | '''[[Universitetet i Oslo]]''' ([[latin]] ''Universitas Osloensis'') er Norges eldste [[universitet]]. Det ble grunnlagt i [[1811]] under navnet '''Det Kgl. Frederiks Universitet''', med navn etter [[Frederik VI|Frederik VI av Danmark-Norge]]. Dagens navn ble innført i [[1939]]. | ||
==Bakgrunn == | |||
{{thumb|Fysikkbygningen Blindern 2012.jpg|Fysikkbygningen var en av de første bygningene som ble reist på Blindern campus (1935).|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong [[Frederik VI]] først at universitetet skulle ligge på [[Kongsberg]], hvor [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania. </onlyinclude> | I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong [[Frederik VI]] først at universitetet skulle ligge på [[Kongsberg]], hvor [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude> | <onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude> | ||
Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble | Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble oppført etter [[Karl Friedrich Schinkel]] korrekturtegninger etter at arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]]' originaltegninger var tapt, og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble [[Universitetets aula]] oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. [[Edvard Munch]]s aulamalerier ble ferdigstilt i 1916. | ||
<onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude> | <onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude> | ||
Etter [[ | Etter [[andre verdenskrig]] ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper. | ||
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern (strøk)|Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetsbiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999. | |||
== Om 50-års jubileet i 1861 == | == Om 50-års jubileet i 1861 == | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 3 sept 1861 telegram.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1861: Omtale av kong [[Karl IV]]s gratulasjonstelegram ved universitetets 50-årsjubileum.}} | ||
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | ||
{{sitat|Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.}} | {{sitat|Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.}} | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
== Om 100-årsjubileet i 1911 == | == Om 100-årsjubileet i 1911 == | ||
{{thumb | {{thumb|Aftenposten 3. september 1911 Universitetets aula.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1911: Utsnitt av omtale av universitetets 100-årsjubileum dagen før, der åpningshøytidligheten fant sted i [[Universitetets aula]], som bildet i faksimilen viser. På kvelden ble jubileet markert med akademisk borgermiddag på [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], se omtale til venstre.}} | ||
Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i [[Universitetets aula]] (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med kong [[Haakon VII]] og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag): | Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i [[Universitetets aula]] (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med kong [[Haakon VII]] og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag): | ||
{{sitat|Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage. | {{sitat|Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage. | ||
Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. … | Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. … | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
==Rektorer== | ==Rektorer== | ||
{{thumb | {{thumb|Didrik Arup Seip foto 1930-tallet.jpg|[[Didrik Arup Seip]] var universitetets rektor før og under andre verdenskrig, men satt i fangenskap fra 1941. |Ukjent/Oslo Museum .}} | ||
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. | Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. | ||
Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo: | Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo: | ||
* [[1907]]–[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] | * [[1907]]–[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] | ||
* [[1912]]–[[1918]] [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)| Bredo | * [[1912]]–[[1918]] [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]]. | ||
* [[1919]]–[[1921]] [[Axel Holst]] | * [[1919]]–[[1921]] [[Axel Holst]] | ||
* [[1921]]–[[1927]] [[Fredrik Stang | * [[1921]]–[[1927]] [[Fredrik Stang (1867–1941)|Fredrik Stang]] | ||
* [[1928]]–[[1936]] [[Sem Sæland]] (en [[Sem Sælands vei (Oslo)|vei]] på Blindern bærer hans navn). | * [[1928]]–[[1936]] [[Sem Sæland]] (en [[Sem Sælands vei (Oslo)|vei]] på Blindern bærer hans navn). | ||
* [[1937]]–[[1945]] [[Didrik Arup Seip]] | * [[1937]]–[[1945]] [[Didrik Arup Seip]] | ||
* [[1941]]–[[1945]] [[Adolf Hoel]] | ** [[1941]]–[[1945]] ''[[Adolf Hoel]] (innsatt av [[Nasjonal Samling|NS]])'' | ||
* [[1946]]–[[1951]] [[Otto Lous Mohr]] | * [[1946]]–[[1951]] [[Otto Lous Mohr]] | ||
* [[1952]]–[[1957]] [[Frede Castberg]] | * [[1952]]–[[1957]] [[Frede Castberg]] | ||
* [[1958]]–[[1963]] [[Johan Tidemand Ruud]] | * [[1958]]–[[1963]] [[Johan Tidemand Ruud]] | ||
* [[1964]]–[[1969]] [[Hans Vogt]] | * [[1964]]–[[1969]] [[Hans Kamstrup Vogt]] | ||
* [[1970]]–[[1972]] [[Johs. Andenæs]] | * [[1970]]–[[1972]] [[Johs. Andenæs]] | ||
* [[1973]]–[[1976]] [[Otto Bastiansen]] | * [[1973]]–[[1976]] [[Otto Bastiansen]] | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
* [[2002]]–[[2005]] [[Arild Underdal]] | * [[2002]]–[[2005]] [[Arild Underdal]] | ||
* [[2006]]–[[2009]] [[Geir Ellingsrud]] | * [[2006]]–[[2009]] [[Geir Ellingsrud]] | ||
* [[2009]]– | * [[2009]]–[[2017]] [[Ole Petter Ottersen]] | ||
* [[2017]]–-Nåværende [[Svein Stølen]] | |||
==Fakulteter, institutt og andre enheter== | |||
Oversikten over enhetene ved Universitetet i Oslo er basert på tilstanden våren 2016. | |||
===Det humanistiske fakultet=== | |||
. | [[Det humanistiske fakultet (UiO)|Det humanistiske fakultet]] (HF), tidligere Historisk-filosofisk fakultet har sju institutt og flere sentre i utlandet. | ||
* [[Institutt for arkeologi, konservering og historie]] | |||
* [[Institutt for kulturstudier og orientalske språk]] | |||
* [[Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk]] | |||
* [[Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk]] | |||
* [[Institutt for lingvistiske og nordiske studier]] | |||
* [[Institutt for medier og kommunikasjon]] | |||
* [[Institutt for musikkvitenskap]] | |||
* [[Senter for Ibsen-studier]] | |||
* [[Det norske institutt i Roma]] | |||
* [[Det norske universitetssenter i Paris]] | |||
* [[Det norske universitetssenter i St. Petersburg]] | |||
* [[Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling]] (CSMN) | |||
* [[Senter for flerspråklighet]] | |||
===Det juridiske fakultet=== | |||
[[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] har tre institutt direkte under seg, og to eksterne institutt. | |||
* [[Institutt for kriminologi og rettssosiologi]] | |||
* [[Institutt for offentlig rett]] | |||
* [[Institutt for privatrett]] | |||
* [[Nordisk institutt for sjørett]] | |||
* [[Norsk senter for menneskerettigheter]] | |||
===Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet=== | |||
[[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] (Mat.nat.) har åtte institutt direkte under seg, og en rekke eksterne sentre. | |||
* [[Institutt for biovitenskap]] | |||
* [[Farmasøytisk institutt]] | |||
* [[Institutt for teoretisk astrofysikk]] | |||
* [[Fysisk institutt]] | |||
* [[Institutt for informatikk]] | |||
* [[Institutt for geofag]] | |||
* [[Kjemisk institutt]] | |||
* [[Matematisk institutt]] | |||
* [[Centre of Mathematics for Applications]] | |||
* [[Senter for entreprenørskap]] | |||
* [[Senter for Jordens utvikling og dynamikk]] (CEED) | |||
* [[Senter for materialvitenskap og nanoteknologi]] | |||
* [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese]] (CEES) | |||
* [[Naturfagsenteret]] | |||
* [[The Centre for Theoretical and Computational Chemistry]] (CTCC) | |||
===Det medisinske fakultet=== | |||
[[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] har tre institutt og fem sentre. | |||
* [[Institutt for helse og samfunn]] | |||
* [[Institutt for medisinske basalfag]] | |||
* [[Institutt for klinisk medisin]] | |||
* [[Bioteknologisenteret i Oslo]] (BiO) | |||
* [[ Norsk senter for molekylærmedisin]] (NCMM) | |||
* [[Norsk senter for forskning på mentale lidelser]] (NORMENT) | |||
* [[Senter for kreftbiomedisin]] (CCB) | |||
* [[Senter for immunregulering]] (CIR) | |||
===Det odontologiske fakultet=== | |||
[[Det odontologiske fakultet (UiO)|Det odontologiske fakultet]] har to institutt. | |||
* [[Institutt for oral biologi]] | |||
* [[Institutt for klinisk odontologi]] | |||
===Det samfunnsvitenskapelige fakultet=== | |||
[[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] (SV) har fem institutt og flere sentre under seg. | |||
* [[Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi]] | |||
* [[Institutt for statsvitenskap]] | |||
* [[Psykologisk institutt]] | |||
* [[Sosialantropologisk institutt]] | |||
* [[Økonomisk institutt]] | |||
* [[ARENA – senter for europaforskning]] | |||
* [[TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur]] | |||
* [[Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling]] (ESOP) | |||
===Det teologiske fakultet=== | |||
{{thumb|Universitetet, Det teologiske Auditorie - no-nb digifoto 20160119 00026 NB NS 000151C.jpg|Det teologiske auditoriet.|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
[[Det teologiske fakultet (UiO)|Det teologiske fakultet]] (TF) har ingen underavdelinger. | |||
===Det utdanningsvitenskapelige fakultet=== | |||
[[Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det utdanningsvitenskapelige fakultet]] har tre institutt og to sentre under seg. | |||
* [[Institutt for lærerutdanning og skoleforskning]] | |||
* [[Institutt for spesialpedagogikk]] | |||
* [[Institutt for pedagogikk]] | |||
* [[CEMO - Centre for Educational Measurement]] | |||
* [[ProTed: senter for fremragende lærerutdanning]] | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Schweigaard statue Universitetsplassen Oslo 2012.jpg|Statuen av [[Anton Martin Schweigaard]] utenfor Domus Media ble avduket i 1883. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Schweigaard statue Universitetsplassen Oslo 2012.jpg|Statuen av [[Anton Martin Schweigaard]] utenfor Domus Media ble avduket i 1883. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: | Fil:Gamle festsal UiO interiør 2005.jpg|Motiv fra Gamle festsal, Universitetet i Oslo (Urbygningen).{{byline|Stig Rune Pedersen (2005).}} | ||
Fil:Universitetet i Oslo sentrum oppussing 2013.jpg|Universitetsbygningene i sentrum under rehabilitering våren 2013.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Universitetet i Oslo sentrum oppussing 2013.jpg|Universitetsbygningene i sentrum under rehabilitering våren 2013.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Domus Academica UiO 2015.jpg|Domus Academica (Urbygningen) sett fra Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Domus Academica UiO 2015.jpg|Domus Academica (Urbygningen) sett fra Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Fridtjof Nansen byste Universitetshagen.jpg|Byste av Nansen i Universitetshagen, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Fridtjof Nansen byste Universitetshagen.jpg|Byste av Nansen i Universitetshagen, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Professorboligen UiO 2015.jpg|Professorboligen i Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Blindern sett fra Korsvoll 2014.jpg|Blindern, med universitetets høyblokker, sett fra Korsvoll.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Blindern sett fra Korsvoll 2014.jpg|Blindern, med universitetets høyblokker, sett fra Korsvoll.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Niels Henrik Abel statue Blindern.jpg |Statue av [[Niels Henrik Abel]] utenfor huset som bærer hans navn på Blindern.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Niels Henrik Abel statue Blindern.jpg |Statue av [[Niels Henrik Abel]] utenfor huset som bærer hans navn på Blindern.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: | Fil:Lids hus tidl. Botanisk museum Oslo 2015.jpg|''Lids hus'', tidl. Botanisk museum, ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
Fil:Annonse festskrift universitetet 1911.jpg|Annonse for festskift i to bind ifm. 100-årsjubileet i 1911.{{byline|Faksimile fra Aftenposten 2. september 1911.}} | |||
Fil: | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur, kilder og referanser == | ==Litteratur, kilder og referanser == | ||
{{ | {{Thumb| Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91.}} | ||
*''Aftenposten'', 3. september 1861. | *''Aftenposten'', 3. september 1861. | ||
*''Aftenposten'', 3. september 1911. | *''Aftenposten'', 3. september 1911. | ||
*[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1 | *[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1 | ||
* Oslo byleksikon, utgave 2000. | * Oslo byleksikon, utgave 2000. | ||
* [http://www.uio.no/om/organisasjon/#vrtx-main-content-2 Enheter ved Universitetet i Oslo] på UiOs nettsider. | |||
* Johannessen, Erik Mørch Bucher [[2018]]. «UiO frir til de flinkeste studentene». ''[[NRK]]'', [[21. juni]]. Hentet [[22. juni]] [[2018]]. https://www.nrk.no/1.14091875 | |||
== Se også == | |||
* [https://historisketurtips.no/kunstvandring-uio/ Kunstvandring på Universitetet i Oslo] | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo| ]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo| ]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1811]] | [[Kategori:Etableringer i 1811]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||