Skribenter
95 233
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»<ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]. | I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»<ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]. | ||
Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som fra 1400-tallet | Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som lå under [[Åros (Oslo)|Åros]], og fra 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. | ||
Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]]. | Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]]. | ||