Skribenter
95 603
redigeringer
→Ministerpresidenten
| Linje 102: | Linje 102: | ||
Det var lenge et åpent spørsmål hva som ville skje ved en tysk kapitulasjon. Enkelte i partiet ville kjempe videre, i det som kunne blitt en norsk borgerkrig. Quisling ønska ikke det, og i motsetning til enkelte andre skjønte han vel også at det bare ville ende med full invasjon av allierte styrker. For å forhindre ytterligere kamper i Norge tok han i april 1945 opp muligheten for en overgangsavtale med [[Hjemmefronten]]. Noe slikt var utenkelig. | Det var lenge et åpent spørsmål hva som ville skje ved en tysk kapitulasjon. Enkelte i partiet ville kjempe videre, i det som kunne blitt en norsk borgerkrig. Quisling ønska ikke det, og i motsetning til enkelte andre skjønte han vel også at det bare ville ende med full invasjon av allierte styrker. For å forhindre ytterligere kamper i Norge tok han i april 1945 opp muligheten for en overgangsavtale med [[Hjemmefronten]]. Noe slikt var utenkelig. | ||
Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. De tyske styrkene i Norge overga seg; de få voldhandlingene som oppsto i den forbindelse hadde mer med fyll enn politikk å gjøre. Quisling ble orientert om at han skulle pågripes, og ble oppfordra til å melde seg. | Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. De tyske styrkene i Norge overga seg; de få voldhandlingene som oppsto i den forbindelse hadde mer med fyll enn politikk å gjøre. Quisling ble orientert om at han skulle pågripes, og ble oppfordra til å melde seg. Han befant seg på på [[Villa Grande|Gimle]] sammen med [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Heiberg Stang]], [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch|Per von Hirsch]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger. | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||