Skribenter
95 603
redigeringer
Vidkun Quisling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (→Lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen.|[[Justismuseet]]}} | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | ||
'''[[Vidkun Quisling|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten. | '''[[Vidkun Quisling|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten. | ||
Quisling startet sin karriere ved den norske | Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han partiet det [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]]. | ||
Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt. | Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Russland== | ==Russland== | ||
I 1913 begynte han å lære seg russisk, noe som var vanlig blant aspiranter til generalstaben. Året etter døde søstera Ester, bare 21 år gammel. Dette ramma ham så hardt at han uttalte at han aldri ville gifte seg, men i stedet vie seg til å kjempe for svake og undertrykte i hennes ånd. Under [[første verdenskrig]] var det vanskelig å reise, men i 1918 fikk han stillingen som militærattache ved legasjonen i Petrograd, i dag St. Petersburg. I og med at revolusjonen gikk inn i sin første store terrorbølge kort tid senere, måtte han nokså raskt vende tilbake til Norge. Et resultat av reisa som skulle få betydning var møtet med kaptein [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945). Selv om det ikke ble så mye ut av oppholdet, fikk Quisling også ros for sine gode rapporter til generalstaben. Han holdt foredrag om Russland under revolusjonen i [[Oslo Militære Samfund]]. | I 1913 begynte han å lære seg russisk, noe som var vanlig blant aspiranter til generalstaben. Året etter døde søstera Ester, bare 21 år gammel. Dette ramma ham så hardt at han uttalte at han aldri ville gifte seg, men i stedet vie seg til å kjempe for svake og undertrykte i hennes ånd. Under [[første verdenskrig]] var det vanskelig å reise, men i 1918 fikk han stillingen som militærattache ved legasjonen i Petrograd, i dag [[St. Petersburg]]. I og med at revolusjonen gikk inn i sin første store terrorbølge kort tid senere, måtte han nokså raskt vende tilbake til Norge. Et resultat av reisa som skulle få betydning var møtet med kaptein [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945). Selv om det ikke ble så mye ut av oppholdet, fikk Quisling også ros for sine gode rapporter til generalstaben. Han holdt foredrag om Russland under revolusjonen i [[Oslo Militære Samfund]]. | ||
I september 1919 ble Quisling utnevnt til militærattache ved legasjonen i Helsingfors. Dermed kom han tettere på Russland, ikke minst fordi jobben dels besto i etterretningsarbeid. Minister [[Andreas Urbye]] ved legasjonen introduserte ham for [[Fridtjof Nansen]] da han besøkte Helsingfors i juli 1920, og de to fant tonen. Da Nansen året etter skulle organisere en hjelpeaksjon i Russland for det internasjonale [[Røde Kors]] tok han med seg Quisling til Krim. Det var på denne tida Quisling inngikk sitt første ekteskap, trolig i Riga. Nansen og Quisling hadde sitt hovedkvarter i Kharkov. Det ble sagt at de redda millioner fra sultedøden, men dette er nok overdrevet, og mye av det de fikk æra for var det den amerikanske hjelporganisasjonen ARA som sto bak. Uansett tyder alt på at de var effektive i sitt virke der. | I september 1919 ble Quisling utnevnt til militærattache ved legasjonen i Helsingfors. Dermed kom han tettere på Russland, ikke minst fordi jobben dels besto i etterretningsarbeid. Minister [[Andreas Urbye]] ved legasjonen introduserte ham for [[Fridtjof Nansen]] da han besøkte Helsingfors i juli 1920, og de to fant tonen. Da Nansen året etter skulle organisere en hjelpeaksjon i Russland for det internasjonale [[Røde Kors]] tok han med seg Quisling til Krim. Det var på denne tida Quisling inngikk sitt første ekteskap, trolig i Riga. Nansen og Quisling hadde sitt hovedkvarter i Kharkov. Det ble sagt at de redda millioner fra sultedøden, men dette er nok overdrevet, og mye av det de fikk æra for var det den amerikanske hjelporganisasjonen ARA som sto bak. Uansett tyder alt på at de var effektive i sitt virke der. | ||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren | Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren i en celle på toppen i [[Kronprinsens kruttårn]] i [[Akershus landsfengsel]]. Den 20. august 1945 begynte hovedforhandlingene. Lagretten – den gang var det slik at alvorlige straffesaker gikk direkte til lagmannsretten – ble satt i storsalen i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med [[Erik Solem]] som lagmann. Forhandlingene varte i ti dager. | ||
Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | Quisling og hans forsvarer [[Henrik Bergh]] fikk legge fram sine argumenter, og begge sider førte vitner. Et underlig og uheldig forhold var at Quisling under rettsforhandlingene ble underlagt en del nevrologiske prøver som var svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at det gikk ut over hans forsvar, men disse prøvene var en krenkelse av hans rettigheter. | ||
Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Etter at dommen falt ble Quisling overført til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | |||
Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | ||
| Linje 138: | Linje 140: | ||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2005-05873D Quislings radiotale 9. april 1940] | * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2005-05873D Quislings radiotale 9. april 1940] | ||
*[http://virksommeord.no/person/52/ Noen av Quislings taler] | *[http://virksommeord.no/person/52/ Noen av Quislings taler] | ||
*[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak | *[https://youtu.be/yOQOT3axaPs?t=17 Fra rettssaken i 1945] | ||
*[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak] | |||
{{DEFAULTSORT:Quisling, Vidkun}} | {{DEFAULTSORT:Quisling, Vidkun}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fyresdal kommune]] | [[Kategori:Fyresdal kommune]] | ||