Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
(lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Etterkomarar etter Finde eigde så Halkjelsvik til 1792 da garden vart seld og delt i tre bruk: [[Skjerva]], [[Røysgarden]] og [[Moritsgarden]]. Det gamle gardstunet vart rive og tre nye tun bygde, men før midten av 1800-talet var det ikkje annan busetnad i området. Da begynte det å kome nye bustadar, først ut mot [[Skjåbergvika]] eller [[Vikeneset]], seinare oppover mot [[Hauane]] og innover mot Øyraelva. Etter kvart kom det dampskipsstoppestad, telegraf- og rikstelefonsentral og fleire handelsmenn. | Etterkomarar etter Finde eigde så Halkjelsvik til 1792 da garden vart seld og delt i tre bruk: [[Skjerva]], [[Røysgarden]] og [[Moritsgarden]]. Det gamle gardstunet vart rive og tre nye tun bygde, men før midten av 1800-talet var det ikkje annan busetnad i området. Da begynte det å kome nye bustadar, først ut mot [[Skjåbergvika]] eller [[Vikeneset]], seinare oppover mot [[Hauane]] og innover mot Øyraelva. Etter kvart kom det dampskipsstoppestad, telegraf- og rikstelefonsentral og fleire handelsmenn. | ||
«Den verkelege vekstfaktoren låg i at Volda alt frå 1860-åra hadde utvikla seg til eit administrasjonssentrum for [[Søre Sunnmøre]] og til ein sentral skulestad i | «Den verkelege vekstfaktoren låg i at Volda alt frå 1860-åra hadde utvikla seg til eit administrasjonssentrum for [[Søre Sunnmøre]] og til [[Skulestaden Volda|ein sentral skulestad i Noreg]]» skriv Jostein Nerbøvik (2001 s. 20). I 1897 vart Halkjelsvik [[bygningskommune]] ved kongeleg resolusjon, noko som la grunne for planlagt utbygging m.a. av vassforsyning og klokakk. Dermed var grunnlaget for den tettstaden vi finn i dag lagt. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== |