Samorganisationens Musikkorps

Samorganisationens Musikkorps var et musikkorps som ble stiftet i 1914, og som holdt til i Harstad. Organisasjonsmessig var korpset knyttet til fagbevegelsen gjennom fagforbundet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds lokalavdeling i Harstad. Korpsets offisielle navn var Harstad faglige samorganisations musikkorps «Glimt», men i de annonser og avisomtaler som er kjent pr. 28. oktober 2018, omtales korpset gjerne som Samorganisationens Musikkorps.

Studioportrett av Harstad Faglige Samorganisasjons musikkorps "Glimt", tatt 1. mai i 1916. Samorganisasjonen ble stiftet i 1913. Bakre rekke: ukjent, Bertrand Olsen, ukjent, Ferhagen (senior), Forsell, ukjent og ukjent. Framre rekke: Markus Pedersen, ukjent, Ejnar Ferhagen, Hjalmar Rubach (med klarinett), Mikal Hansen, P. Pettersen og Øyvind Jensen.
Foto: Halfdan Holm (sannsynligvis). Eier: Sør-Troms Museum


Opprinnelse

Harstad Jern og Metallarbeiderforening hadde på begynnelsen av 1900-tallet jobbet hardt for å få til en egen sang- og musikkforening, men alle forsøk hadde strandet. I 1914 vedtok styret i lokalavdelingen å gå til innkjøp av instrumenter, og en komité bestående av Olaf Andreasen, Sverre Jensen, Markus Pedersen, Reobert Eliassen og Adolf Wærdal (formann) ble oppnevnt. Suppleant var Henry Henriksen. Deres oppgave var å ha ansvar for å samle inn midler til instrumenter. Når korpsets musikalske virksomhet kom i gang, er ikke helt klart, men de deltok både i 1. mai-toget i 1915 og på festen senere samme dag.

Dirigenter

Fagbevegelsen hadde et særdeles dårlig forhold til datidas militærvesen, da soldater ofte ble satt inn mot streikende arbeidere i mange konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Harstad ble forholdet såpass betent at det ble protokollført at man ikke kunne benytte instruktører fra 6. brigades musikkorps, også kjent som Brigademusikken (seinere Divisjonsmusikken). De startet opp sin virksomhet i byen i 1911. Hvem som faktisk var instruktører er pr. 28. oktober 2018 ikke kjent, men et bilde av korpset fra 1916 kan gi noen svar. Midt i første rekke på bildet, en posisjon dirigenter ofte har på offisielle bilder, sitter Hjalmar Rubach. Han var utdannet ved Tromsø Stifts Underofficersskoles Musikkskole som ble etablert i Harstad i 1900. Fra 1911 var han ansatt som musiker ved musikkorpset, men i 1914 valgte han å si opp jobben i korpset, da jobben som musiker ikke lot seg kombinere med hans religiøse overbevisning. (Han kom for øvrig tilbake til 6. divisjons musikkorps i 1922 etter å ha fått innvilget fri på lørdager). Rubach var knyttet til Syvendedags Adventistkirken. For dem er lørdag hviledag, det var det ikke for Brigademusikken. Det er dermed mulig at Hjalmar Rubach ble engasjert som dirigent så lenge han ikke var ansatt i Brigademusikken.

Aktivitet

 
Annonse for Maskeradeball i Arbeidersamfunnet i 1918.
Foto: Folkeviljen

Korpsets aktivitet varierte fra år til år, avhengig av hvilke medlemmer man klarte å rekruttere. Her følger aktiviter kjent pr. oktober 2018. I 1918 arrangerte de maskeradeball i Harstad Arbeidersamfunds staselige bygning fra 1900. Samme år var de svært aktive under 1.mai-arrangementet. 9. juni spilte de konsert i musikkpaviljongen i Harstad, en konsert som fikk følgende omtale i avisa Folkeviljen to dager senere: «Naar man tar i betragtning at korpset bestaar av arbeidere som hele dagen er i virksomhet paa sine verksteder og kun har aftentimerne til raadighet for sine musikøvelser, maa man si at de gjorde sine saker godt. ... Korpset har al ære av sit arbeide, og vi sier bare: friskt mot! Det gik utmerket. Kom snart igjen» I 1921 fikk korpset god omtale i Folkeviljen for sin innsats under 1. mai-markeringa.

Opphør

Når korpsets virksomhet opphørte, er ikke kjent, men man antar at korpset eksisterte i en tiårsperiode. Instrumentene ble tatt vare på, og under krigen ble de gjemt bort. I fredsdagene i 1945 ble de funnet frem igjen, og det var blant annet disse instrumentene som musikerne i 6. divisjons musikkorps (Divisjonsmusikken), supplert med medlemmer fra Harstad Ungdomsmusikkorps (nåværende Harstad Janitsjar) benyttet da freden skulle feires.

Kilder

  • Frode Bygdnes: «UNDER FANER OG FLAGG - med egen musikk» fra KULTURBYEN HARSTAD - Historiske streif i det lokale Kulturliv, utgitt av Harstad kommune, desember 1993.
  • Avisa Folkeviljen - årgangene 1918 og 1919.
  • Hjalmar Rubachs militære rulleblad - Statsarkivet, Tromsø