Schous bryggeri

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Schous Bryggeri»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Schous bryggeri holdt til i Trondheimsveien 2 i Oslo fra 1870-tallet til det ble nedlagt i 1981. Bygningene brukes i dag til en rekke andre formål.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009)

Schous bryggeri ble etablert i Christiania i 1837 da grosserer Christian Julius Schou (1792-1874) overtok et eksisterende bryggeri, Youngs bryggeriFjerdingen, og ga det sitt eget navn.

Bryggeriet ble på 1890-tallet solgt ut av Schou-familien, og på 1960- og 1970-tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo-bryggeriene, før det ble endelig nedlagt i 1981. Det regnet seg da som landet eldste bryggeri, med opphav i Youngs bryggeris etableringsår i 1821.

Bryggeriet ble på 1870-tallet flyttet til Schous eiendom i Trondheimsveien 2 i Christiania.

Etableringen

Bryggeriets grunnlegger, Christian Julius Schou, maleri av Jo Piene (1913) etter eldre original av Knud Bergslien.
Foto: Oslo Museum.

I 1837 kjøpte grosserer Christian Schou bryggeriet til Jørgen Young i Fjerdingen i Christiania, som han gjorde om til Schous bryggeri. Året 1821 ble satt som oppstartsåret for Youngs bryggeri, og det ble også brukt som oppstartsår for Schous bryggeri, som fram til nedleggelsen i 1981 ble markedsført som landets eldste.

Bryggeriet i Fjerdingen ble etter hvert for lite, og det ble bygget et nytt bryggeri på en stor tomt i Trondheimsveien 2, som Schou eide.

Det nye bryggeriet ble gradvis bygget ut og sto helt ferdig rundt 1873, arkitekt og byggmester var Asmus Lenschow som også sto bak bygningene til Frydenlunds bryggeri. Det ble senere utvidet betraktelig og fikk et nytt, oppgradert vann- og avløpssystem i 1913, levert av firmaet C. Blunck i Kristiania. Bryggeriet forble i Trondheimsveien 2 helt til nedleggelsen i 1981.

Solgt ut av familien

Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av hans sønn Halvor Schou (1823–1879). Halvor Schou hadde arbeidet for bryggeriet i flere år etter endt utdanning, og kjente virksomheten godt, men rettet etter hvert sin interesse mer mot Hjula veveri og andre virksomheter som han involverte seg i. Etter ham overtok sønnen, Christian Julius Schou (1854-1909), etter hvert med svogeren Einar Westye Egeberg i den daglige ledelsen.

I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til Hugo Wetlesen (1864-1954) og Hans von der Planitz (1850-1933). Wetlesen var bryggeriets administrative direktør og Planitz den tekniske direktør.

Opp- og nedgangstider, fusjoner og opphør

Schous bryggeri kjøpte i 1916 opp Christiania bryggeri, og Foss bryggeri året etter. Oppkjøpene, samt brennvinsforbudet og opphevingen av forbudet mot brygging av øl i skatteklasse 2 og 3 i 1919 og 1920, gjorde at Schous bryggeri opplevde stor omsetning og stor fortjeneste på begynnelsen av 1920-tallet. Ved 100-årsjubileet i 1921 fikk for eksempel samtlige arbeidere, funksjonere og pensjonister jubileumsgaver på til sammen 250.000 kroner. Bryggeriet sto også bak etableringer av restauranter i Oslo som Skansen (1927) og Ekebergrestauranten (1929).

Utover i mellomkrigstiden opplevde imidlertid også Schous nedgangstidene, blant annet spilte opphevelse av brennevinsforbudet i 1927 inn. Fra 1934 opplevde bryggeriet igjen bedre tider. I 1938 bygget man for eksempel et nytt brygghus.

Schous bryggeri samarbeidet fra 1961 med Frydenlunds Bryggeri, som fusjonerte til Frydenlund Schous bryggeri i 1977. I 1978 gikk det fusjonerte bryggeriet inn i Nora Industrier sammen med Ringnes Bryggeri.

Schous bryggeri ble nedlagt i 1981, som da landets eldste eksisterende bryggeri. Aass bryggeri i Drammen, som regner 1834 som sitt grunnleggingsår, har siden benyttet landets eldste i markedsføringssammenheng.

Produkter

Schous bryggeri reklamerte i en årrekke for at de sto bak vørterølet, her utsnitt fra brevhode fra 1940. Logoen "CS" henspiller på initialene til grunnleggeren. Etter andre verdenskrig ble "SB" benyttet, altså forkortelsen for bryggerinavnet.

Schous bryggeri var landets første bryggeri som laget undergjæret øl. Det skjedde i 1843 da man introduserte bayerøl i Norge.

Bryggerimester Laurits August Braaten ved Schous bryggeri patenterte i 1903 alkoholfritt vørterøl, som bryggeriet satte i produksjon. I en årrekke reklamerte Schous aktivt med at de var først ute med vørterøl i Norge.

I jubileumsåret 1971 produserte Schous bryggeri følgende typer øl:

  • Pils (60% av omsetningen).
  • Lys eksport (14 % av omsetningen)
  • Vørterøl (11 % av omsetninger)
  • Lagerøl - tidl. landsøl - (8 % av omsetningen)
  • Bokkøl (3 % av omsetningen)
  • Bayerøl (2 % av omsetningen)
  • Juleøl (2 % av omsetningen).

Galleri

Kilder og referanser