Sommerset (Hamarøy gnr. 271)

Sommerset (gnr. 271) er en matrikkelgård i Hamarøy kommune. Den ligger på nordsida av Bessfjorden og Botnøya i Tysfjord. I vest går grensa mot gnr. 270 Skogvold, i øst mot gnr. 272 Storjord søndre, og i nord mot fjellet Bogveten.

Sommerset
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	271

I likhet med svært mange bruk i Tysfjord, har gnr. 271 tidligere fungert som en samisk sommersæter for sjøsamenes husdyr. Gårdsnavnet gjør det derfor vanskelig å skille plassen fra andre eiendommer i den tidligste historien.

Jorda på Sommerset består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, med sterke innslag med annen forvitringsjord og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor regnet for å ha middels til høy bonitet.

Sommerset i de eldste tider

Fra starten av 1600-tallet startet tilflyttinga av norske fiskerbønder til Tysfjorden. Før denne tid var fjorden alene bebodd av sjøsamene og svenske reindriftssamer. Da den norske ekspansjonen tiltok fra 1610, ble jorda ytterst i fjorden først bebodd. På Sommerset har vi skriftlige kilder som beretter om norrøn bosetting fra om lag 1640. At jorda ikke inngår i de eldste samiske skattelister forteller oss at gården aldri har vært ei finnerydning. Gårdsnavnet forteller oss at plassen har blitt brukt som sommerbeite for sjøsamenes husdyr. Periodiske endringer kan ha medført at jorda lå øde da Anders Christophersen slo seg ned på plassen på 1640-tallet. Her slo han seg ned sammen med kona Kiersten. Fra 1647 til 1659 figurerer familien i skattelistene som de eneste leilendingene på Sommerset. I leilendingemanntallet for 1660 blir det opplyst at Kiersten nå var enke, og drev 1 pund i gården som eneste oppsitter. Land-kommisjonens arbeid fra 1661, som nedtegnet alle kongens skattbare eiendommer i Tysfjord, opplyser at gården ble drevet av ”enchen Kiersten og Christopher Andersen”, trolig Anders og Kierstens sønn. De to satt med 1 pund hver i Sommerset. Om gården kan en lese at ”kongen eier og bygger”, og at det var ”ingen mere herlighed til nogen forhøjelse” av skattenivået. Ut fra de påfølgende kildenedtegnelsene må vi anta at mor og sønn fikk vanskeligheter med å holde gårdsdrifta gående. Ved den store matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1666 og 1667 ble plassen oppført som øde. Så også i manntallene fram mot 1673. Fra 1673 til 1678 ble Sommerset bygslet av Peder Pedersen, men vi har ingen kilder som oppgir noen senere drift.

Gårdsdrifta deles

Fram mot 1680-tallet ble Sommerset drevet som ett stort gårdsbruk, med ei samlet landskyld på 2 pund. Fra 1684 fikk ble gårdsstrukturen lagt om for all ettertid. Jordeboka for 1684 forteller at drifta var delt mellom Olle Olssen og Peder Nielssen. Olle var gift med Sara Berntsdatter, og i 1691 fikk paret tvillingdøtrene Milde og Sinneve.

Fram mot 1700-tallet ble landskylda på Sommerset oppjustert til 4 pund. Dette hadde sammenheng med at gården nå kunne fø i alt tre leilendinger.

1700-tallet

Fra 1690-tallet og fram mot 1720 mangler Sommerset i flere av de større skattemanntallene. Vi vet ikke om dette skyldes at gården lå øde eller at det store antallet ”Sommerset” i Tysfjord har gjort registreringene uoversiktlige. Futeregnskapet for Salten fra 1720 forteller at gården hadde hatt tre oppsittere, Peder Olssen, Anders Olssen og David Christophersen. Dette året lå de to siste gårdpartene øde, mens Peder Olsen betalte 1 ort og 8 skilling i skatt.

I 1723 ble det foretatt et større matrikuleringsarbeid i Tysfjord. Peder Olsen var nå leilending på 2 pund av kongens 4 pund i Sommerset. Som tre år tidligere lå mye av jorda øde, men Peder Olsens part hadde både brensel og tilgang på fisk. Her kunne såes 1 ½ tønne blandkorn, noe som ga om lag 2 fold. Ellers kunne Peder slå 14 lass høy fra inn- og utmarka. Dette dannet grunnlaget for å holde 6 kyr, 2 kalver, 12 sauer og 1 hest, et riktig solid husdyrhold til Tysfjord å være. Etter matrikuleringsarbeidet i 1723 ble landskylda redusert fra 1 våg 1 pund (4 pund) til 2 pund 12 skilling (2 ½ pund).

Fram mot 1760-tallet ble Sommerset drevet med av tre oppsittere. I manntallet over Lødingen fra 1762 finner vi Jonas Knudsens, David Christophersens og Johannes Pedersens navn. Jonas Knudsen var fremdeles gift med Maren Hansdatter i sitt første ekteskap. David Christophersen f. ca 1687, var gift med en ikke ”quinde”. De to ble i folketellinga oppført som ”ældgamle, svage og fattige”. Paret hadde da levd på Sommerset siden 1747, da David Kristoffersen mottok bygselsseddel på 2 pund i gården. Ved hans bortgang i Kalvik i 1765 ble følgende barn oppført; Ole g. 1746 på Tørnes med Berit Hansdatter, Maren f. ca 1729, og Inger f. ca 1731, gift i 1750 med Gabriel Olsen Offersøy.

Johannes Pedersen og Lisbeth Throensdatter, som var født rundt 1724, blir i manntallet for 1762 oppgitt ikke å ha barn. Dette til tross for at paret, mellom 1754 og 1769, ble foreldre til i alt syv barn; Ane Margreth f. 1754, Peder f. 1756, Throen f. 1760, Ole f. 1762, Ane Margret f. 1764, Thron f. 1767 og Rebecca f. 1769. I siste del av 1700-tallet lå jorda på Sommerset ved flere anledninger øde. Dette dannet grunnlaget for de kommende endringene på eiersida.

Sommerset legges ut for salg

Ved utgangen av 1700-tallet ble stadig flere statseide gårdsbruk i Tysfjord solgt. Dette hang sammen med behovet for statlige inntekter og mangel på interesserte bygslere. På Sommerset tilfalt rettighetene til halvparten av jord jorda Willum Jacobsen Lind. Da Kjøpsvik-familien ikke fant noen større verdier i eiendommen, ble denne solgt videre, 29. mai 1799, til Anders Olsen.

1800-tallet

Ved folketellinga i 1801 hadde plassen i alt tre gårdsbruk, hvor to var statseide, og det tredje eid og drevet av Anders Olsen. Anders f. ca 1755, var gift med Ane Bendicta Monsdatter f. ca 1774, og paret hadde i 1801 barna; Elen f. 1794, Martinus f. 1796 og Sophia Monichen f. 1799. På de tre brukene var det i alt bosatt 20 personer på Sommerset i 1801. Året etter synes en forbigående nedgangsperiode å ha tiltatt på gården. Antallet brukere var nå redusert til to. 30. september 1807 måtte Anders Olsen gi opp eierskapet i gården, da han 30. september solgte sin halvpart i Sommerset for i alt 60 spesidaler til John Rener i Kjøpsvik.

Gjennom matrikuleringsarbeidet i 1820 får vi en forståelse av at aktiviteten på plassen ble sterkt redusert etter Reners overtakelse. Eiendommen, som hadde ei landskyld på 1 våg og 1 pund, var fremdeles dels statseid og dels privateid. De tre tidligere brukene var nå ubebodde etter at det ikke fantes interesserte leilendinger. Det ble likevel anslått at Sommerset kunne fø 2 hester, 2 kalver og 32 småfe, blant annet gjennom en utsæd på 1 tønne rug og 4 tønner bygg. Av andre opplysninger vet vi at jorda ga 3 fold, at jordarten var fuktig og steinaktig. Havnegangen var ellers dårlig, og skogen ubetydelig. Til tross for den nedslående beskrivelsen ble eiendommen gikk proporsjonstallet 11, noe som rangerte den blant de beste gårdene i Tysfjord.

Hvor lenge jorda lå øde på Sommerset vet vi ikke, og det er særdeles få kilder å ta tak i fra denne perioden, men fram mot slutten av 1830-tallet vet vi at eierforholdene forble uendrede. Norges matrikkel for 1838 forteller at matrikkelnr. 152 ”Sommersæt”, hadde tre bruk, hvor lnr. 251 a ble drevet av Anders Jensen, lnr. 251 b ble drevet av Erik Abrahamsen, og lnr. 251 c ble drevet av Ole Andersen Lillebotn. Av de tre brukene var det statseide lnr. 251 c det klart største, og utgjorde om lag ½ av jorda, mens John Reners lnr. 251 a og b hver utgjorde ¼. 17. september 1839 solgte John Rener lnr. 251 a til Jacob Lind for 10 spesidaler. Over de neste årene skulle både lnr. 251 a og b skifte eier flere ganger, før de to gårdpartene i 1876 ble sammenført til ett bruk, bnr. 1. Den gjenværende jorda på Sommerset, lnr. 251 c ble som en av de siste gårdene i Tysfjord værende i statens eie fram til 1870-tallet. 22. juli 1873 mottok Gjertrud Marie Jakobsdatter kongeskjøte på eiendommen for i alt 140 spesidaler. Med dette kjøpet var hele gården kommet over i hendene på de selveiende bønder.

Se også

• Slektshistorie for Sommerset (Hamarøy gnr. 271)
• Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1)
• Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2)

Sommerset (Hamarøy gnr. 271) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen