| Om Arbeiderpartiet
|
| Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.
Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Einar Førde (født 20. januar 1943 i Høyanger, død 26. september 2004 i Oslo) var mangeårig Arbeiderparti-politiker, herunder stortingsrepresentant, statsråd, parlamentarisk leder og nestleder i partiet. Han var en ledende kraft innen ideologimoderniseringen av Arbeiderpartiet på 1980-tallet, og gjorde seg bemerket som en skarp taler og meningsbærer. I 1989 gikk Førde ut av politikken og ble kringkastingssjef, en stilling han hadde fram til 2001. Les mer …
 Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet ( Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre. Les mer …
 Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark». (2007) Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.
Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen. Les mer …
 Martha Tynæs. Foto: Ukjent. (født 5. november 1873, død 8. januar 1930) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun representerte Arbeiderpartiet i bystyret fra 1901 til 1919, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. Hun var en av initiativtakerne og var med på stiftinga av Arbeiderpartiets kvinneforbund i 1901 og var leder av forbundet fra 1906 til 1920. I 17 år satt hun som eneste kvinne i partiets sentralstyre. Som politiker var Martha Tynæs særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter. Hun var født i Florø, og kom som ung jente til Bergen og deretter til Kristiania. Der giftet hun seg med maleren Lars Tynæs fra Ørskog, som var aktiv i Malerforbundet og Kristiania Arbeidersamfund, der hun også deltok og ble valgt inn i styret. Han døde tidlig, og Martha Tynæs satt igjen med eneansvaret for tre barn. Hun var lenge ansatt ved underfogdens kontor som assistent, med barnebidragssaker som arbeidsfelt. Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om «Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?». Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Arbeiderpartiet
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
.jpg)