 Milorg oppfordret Ragnvald Teien til å jobbe på det tyskkontrollerte skipsverftet i Horten. Slik så den unge sabotøren ut på legitimasjonskortet han fikk i 1941. Foto: Borre historielag/Svend Aage Madsen (født 25. oktober 1924 i Borre, Horten, død samme sted 7. mars 2020) var motstandsmann under andre verdenskrig. I 1944 lyktes han med å ødelegge et marinefartøy som var i ferd med å bli ferdigstilt etter bygging på marineverftet i Horten, men som på grunn av skipssabotasjen aldri kom i tysk tjeneste.
Teien utdannet seg til ingeniør etter krigen og var ved Horten verft hele yrkeslivet. Les mer …
 Korpsets logo ble avdekket etter at den ble brodert inn på fanen 17. mai 1955 Foto: Gunvor Knutsen i Borre i nåværende Horten kommune ble etablert i 1923, under navnet Granly Guttemusikkorps. I 1973 fikk korpset sitt nåværende navn, ettersom det da hadde vært åpent for jenter noen år. I hele korpsets historie så har det vært musikk som har vært enefokuset – bortsett fra noen år mellom 1985 og 1988 hvor man forsøkte å få i standen drilltropp. Les mer …
Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på Ulvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på Lindøy utenfor Stavanger (1887), Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i Skogn kommune utenfor Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet. Les mer …
 Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948. , på kinesisk kjent som 枸 理 白 (Ke Li-bai), (født på Kolberg søndre i Onsøy 19. oktober 1891, død 7. februar 1989 i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for det Norske Misjonsselskap (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30. Deretter bedrev han reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. Før Nils dro ut til Kina forlovet han seg med Helga Lovise Fjeldly fra Vikene i Onsøy (1894–1979). Helga reiste til Kina i 1921 og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen Fjeldly og Mina Kristine (Monsen Stene) f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norrvall, 7. november 1926. Les mer …
 Foto av Sam Eyde fra 1908. Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum. (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med Kristian Birkeland skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet Eydehavn nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen. Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens Horten kommune. Han bidro til restaureringen av Borre kirke ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av Borreparken, med Borrehaugene (åpnet i 1932). Les mer … | 
