Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.
Det kan ha vore ein førkristen kultstad i området her, for Prestgarden ligg like nedafor den noverande kyrkja og like nord (vest) for den gamle kyrkjestaden.
Byggmeister for den nye kyrkja var Ola Fredriksson frå Nistugu Sør-Hole i Lesja (ca 1711-1769), og ho vart dekorert av den landskjende treskjeraren Jakob Bersveinsson Klukkstad opphavleg frå Lom. Han kom til Lesja for å skjere preikestol kring 1742, og er rekna som den som skapte den nye akantusskurden i Gudbrandsdalen. Prekestolen var han ferdig med i 1745. Betalinga var 40 riksdalar. Samstundes starta bygginga av den nye kyrkja, og Jakob fekk oppdraget med å skjere altartavla. Den var han neppe ferdig med før nokre år etter kyrkja var vigsla – han fekk i alle fall ikkje betalinga, 35 dalar, før i 1766. Jakob skar også korskiljedekorasjonane i kyrkja. Les mer …
 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume. slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke. Les mer …
Borre kirke og Borre kirkegård ligger ved veien Kirkebakken (fylkesvei 325) i Borre i Horten kommune, like ved Borre prestegård og nær Borreparken med Borrehaugene. Kirken er en enskipet murkirke fra 1100-tallet i romansk stil, innviet til St. Olav og St. Nikolaus. Den ble sist grundig restaurert på 1920-tallet. Den er soknekirke for Borre sokn, og var tidligere hovedkirke i Borre prestegjeld.
På Borre kirkegård, som har vært i bruk siden middelalderen, er blant andre industrigründer Sam Eyde gravlagt, i et eget, frittstående gravmausoleum. Kirkegården, som ligger rundt hele kirken, har gradvis blitt utvidet. Borre kirke ble restaurert i 1928 under ledelse av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Kirken fikk ved samme anledning nytt våpenhus, skjenket av Sam Eyde, som bodde på nærliggende Semb hovedgård. Les mer …
Skatval kirke i Stjørdal har hatt kirke siden middelalderen. Den kirken som står der i dag, er en trekirke fra 1901. Der er kirkegård ved kirken.Dagens kirke på Skatval er en langkirke av tre med tårn ved inngangen. Kirken stor ferdig i 1901 og erstattet en kirke fra 1767.I 1767 ble det bygget en laftet korskirke på Skatval. Denne kirken ble revet da det ble bygget ny kirke i 1901. (Her kan det skrives mer om den forrige kirken på Skatval). Kirken som ble bygget i 1767 avløste en eldre kirke.Det er lite en vet om den kirken som sto på Skatval før 1767, men av opplysninger fra 1660-tallet fremgår det at i alle fall deler av kirken var laftebygd. Det kan tenkes at kirken også omfattet stavbygde deler fra en middelalderkirke. Les mer …
| 
