 Karen Platou fotografert i 1918. Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24). Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.
Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.
Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred.
Ved stortingsvalget i 1921 var enmannskretsene blitt opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924, på en fellesliste med Frisinnede Venstre. Hun satt i Stortingets justiskomité og var den kvinne som ble valgt inn som fast representant. Hun var vararepresentant 1925–27. Les mer …
 Lauritz Fuglevik og kona Constance, født Flørenes. Foto: Ukjent (født 27. oktober 1860 på gården Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 24. august 1933) var lærer og lokalhistoriker. Han var lærer på Landøy fra 1882, senere også på Skogsøy. Allerede like etter konfirmasjonen begynte han på Seminaret i Søgne, og etter to år der var han lærerkandidat. Den første tiden var han vikarlærer flere steder i Halse, en tid var han også på Malmø skole. Da han sluttet som lærer i 1927, hadde han vært lærer på Landøy og Skogsøy i 45 år. Les mer …
 Øyfred Fuglevik på 1920-tallet. ( Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen. Les mer …
Marnardal historielag dekker den tidlegare Marnardal kommune, som i 2020 vart innlemma i Lindesnes kommune. Historielaget vart stifta 21. august 1995 og har sidan 1996 gjeve ut Marnar-minner. Føremålet for laget er «å arbeide for at alt av historisk interesse innan virkeområdet for laget blir tatt vare på og verna om», i tillegg til å «vekke, auke og spreie interesse for og kunnskap om [Marnardals] historie».
Ved oppstarten i 1995 var det 50 hovudmedlemmer og 12 familiemedlemmer. I 2018 hadde historielaget 168 medlemmer. Les mer …
 Lærer, klokker og postmester Knud Aukland. (født 13. desember 1854 på Aukland der Oppe, død 11. desember 1938 i Solvang) var barnevandrer og en kjent lærer i Vigmostad, som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ( Hægland og Håland 1872–1876, Einarsmo og Kleiven 1878–1897, Vigmostad 1897–1924), var postmester, kirkesanger, organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.Hans far var bare en simpel bonde og omgangsskolelærer og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på Søgne lærerskole, « dannelsesanstalt for omgangsskolelærere», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok examen artium. Like etter, i 1872, fikk han sin første lærerpost på Austheim som omgangsskolelærer for Hægland og Håland kretser. Siden dette var omgangsskole, satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede. Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til Kristiansand, så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i 1876. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for Einarsmo og Kleivens kretser. Les mer …
Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune, som har hørt til under Valle prestegård. De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen.
Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian. Les mer …
| 
