 Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900. (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde.
Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921. Les mer …
 En stolt redaktør med siste nummer av sogelagets årsskrift Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv (født i Molde 24. mai 1912, død samme sted 3. april 1995) var statsadvokat og lokalhistoriker, bosatt i Molde. Faren, Morten Parelius, var lege i Molde, moren, Margit, var lærer før hun giftet seg i 1908. Han hadde en eldre søster, Helene. Nils Parelius var engasjert på mange felt og var aktiv medlem i en rekke foreninger og organisasjoner. Men mest var han engasjert i lokalhistorien og var aktivt med i Romsdal sogelag. Under den andre verdenskrig satt han flere år som fange på Grini. I oppveksten var han ivrig med i speiderarbeidet, og denne interessen fulgte ham resten av livet. Nils Parelius valgte å studere jus, og avla embetseksamen i 1937. Etter noen korte engasjement, ble han dommerfullmektig i Salten høsten 1939, en stilling han hadde til 1941. Etter et kort engasjement hos professor Jon Skeie var Parelius, fra sommeren 1942, sekretær hos Tobakksfabrikkenes Kontrollkontor i Oslo. Parelius var sterkt politisk engasjert på venstresiden i norsk politikk og under krigen var han også engasjert i motstandsarbeid. Les mer …
 Våningahuset på Ner-Hole, framsida. Foto: Arnfinn Kjelland Ner-Hole Museum ligg i grenda Romsdalshorn i Rauma kommune. Det vart etablert ved at Grytten Heimbygdslag kjøpte tunet og noko jord av garden Ner-Hole gardsnr 18 bruksnr 2. Museumseigedomen fekk gardsnr 18 bruksnr 8.
Det som er særprega med museet er våningshuset, som er bygd i to etasjar av stein sett i leire. Det er truleg bygd ein gong mellom 1804 og 1815, ifølgje ein sterk lokal tradisjon av Ole Amundsson frå Flatmark f. 1778, d. 1816 på Kabben i Brøstdalen. Ytterveggane er heile 75 cm tjukke og kalka utvendig. Innvendig er huset delt med to steinveggar slik at det har tre seksjonar. Over murane er det tømra to omfar, og gavlane er òg i tømmer. Taket er eit sperretak med mønsås, men utan sideåsar. Les mer …
Kvalstasjonen på Nyhamna eller Aukra kvalstasjon er en tidligere kvalstasjon på Nyhamna i Aukra kommune. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Dette var den første industriarbeidsplassen i Aukra, eller på Gossa som er det lokale navnet på øya. Produktene var kvalkjøtt, kvalolje og guano. Ingen av bygningene er tilbake Selve hvalstasjonsområdet er bevart, men helt innebygd av ilandføringsanlegget Ormen Lange. Det spesielle med denne kvalstasjonen var et laboratorium og en forsøksstasjon. Deres hovedmål var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann ( stimkjele). Les mer …
Romsdaling, òg kalla romsdalsmål, romsdalsdialekt og romsdalsk, er den tradisjonelle dialekten i landskapet Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Dialekten har mykje felles med trøndsk, nordaustlandsk og sørleg nordnorsk i fonologiske trekk, slik som tjukk l (berre av historisk l) og apokope av fleirstavingsendingar ( hęstaņņ, skåłiņņ); og dessutan i morfologiske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord ( fíre tause, fęmm víso). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk. Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med sunnmøring og fjordamål i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på -e ( å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse) og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene ( vísn (‘visene’), bøttn (‘bøttene’), veken (‘vekene’)). Frå nabodialekten nordmøring skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av -a (og stundom -o) til -e, ved lange former i historiske -ja-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer ( gjęng, stęnn) der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former ( går, står). Les mer …
 Melfæringen «Glomstadgeita» under segl. (18. juni 2011)
Omgrepet geitbåt viser vanlegvis til den tradisjonelle opne og oftast spissgatta ro- og seglbåttypen frå Nordmøre og Romsdalen — og i eldre tid Fosen og området kring Trondheimsfjorden òg. Geitbåten hører typologisk sett med til dei rundstemnde vestlandsbåtane heller enn til dei i nyare tid mykje meir rettstemnde åfjordsbåtane og nordlandsbåtane. Geitbåten skil seg ut frå dei andre tradisjonelle opne båttypane frå Vestlandet og nordover ved den korte og relativt djupe kjølen, den halvplanande skrogforma og den svært langstrakte overgangen frå kjøl til stamn — eigenskapar som gjer denne båten til ein djerv havseglar og god bidevindsseglar. Les mer … | 
