Valentine Rostin-Svendsen (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i Oslo) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i Trondhjem Teater i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, Morten Svendsen (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år. Les mer …
 Judith Becker, fra Våre falne. Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.
I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor. Les mer …
Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.
Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene. Les mer …
 Norske frivillige under Vinterkrigen Foto: Ukjent  Det ble mange innsamlinger rundt om i landet – her annonse for en konsert med flere kor i Harstad til inntekt for Finlands Røde Kors i januar 1940. var en krig mellom Finland og Sovjetunionen som varte fra 30. november 1939 til 13. mars 1940. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode, vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge angrepet av Tyskland. Les mer …
 Russisk-ortodoks kors avbildet på et postkort fra Petsjenga (Petsamo) Foto: Digitaltmuseum.no/Hardanger og Voss museum ( ru. Печенга) eller Petsamo ( finsk og svensk), frå skoltesamisk Peäccam ( nordsamisk Beahcán) er namnet på landområdet rett austom riksgrensa mellom Sør-Varanger kommune i Norge og Murmansk fylke i Russland. Området er skoltesamisk frå gammalt av, og i si moderne utstrekning utgjer området austdelen av Pasviksiidaen, heile Petsamosiidaen og den vestlige delen av Suenjel-siidaen. Området kom under russisk kontroll i 1533.
Området ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Fram til 1813 skatta skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men dei sto under russisk verdslig og kyrkjeleg jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 kravde heller ikkje Sverige-Norge skatt av skoltane. Området vart anerkjent under russisk jurisdiksjon ved grensekonvensjonen av 1826.
I og med Tartutraktaten i 1920 vart mesteparten av området lagt til Finland, men i 1944 vart det innlemma i den daverande Sovjetunionen og utgjer i dag hovuddelen av Petsjengskij rajon i Russland. Les mer … | 
.jpg)
