Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)|Lillestrømveien]]). | '''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)|Lillestrømveien]]). | ||
Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]]. | Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]]. | ||
Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 18:04
Bjerke bruk i Ytterbygda i Enebakk kommune har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 (Osloveien) og Riksvei 120 (Lillestrømveien).
Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i middelalderen, med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble Enebakk kirke eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under Den store nordiske krig.
I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gårde, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på Østenbøl og Torshov. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.
I 1902 fikk familien Butenschøn hånd om eiendommen. Barthold Butenschøn (1877–1971) og ektefellen Marie Plahte (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.
Skulptøren Ragnhild Butenschøn (1912–1992) var gift med 2. generasjon eier av Bjerke.
Kilder
- Kartverket: Norgeskart
- Nettbiblioteket: Enebakk bygdebok bind 3