Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)
Bjerke bruk i Ytre Enebakk i Enebakk kommune ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 (Osloveien) og Riksvei 120 (Lillestrømveien). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.
Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i middelalderen, med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble Enebakk kirke eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under Den store nordiske krig.
I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gården, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på Østenbøl og Torshov. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.
Mellom 1867 og 1893 var Bjerke eid av den senere statskonsulent i hesteavl, Otto Borchgrevink (1845–1916).
I 1902 fikk familien Butenschøn hånd om eiendommen. Barthold Butenschøn (1877–1971) og ektefellen Marie Plahte (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.
Skulptøren Ragnhild Butenschøn (1912–1992) var gift med 2. generasjon eier av Bjerke.
Kilder
- Kartverket: Norgeskart
- Nettbiblioteket: Enebakk bygdebok bind 3