Anton M. Løes. Foto: Akershus Amtstidende 14. januar 1959.
Anton Markussen Løes, kalt A. M. Løes (født 28. april 1886 på Nesodden, død 17. august 1968 samme sted) var kjøpmann. Han bygde opp firmaet A. M. Løes på Torget på Nesodden.
Han var sønn av Johannes Markussen Løes og Bolette f. Baltzersdatter. Markussen hadde for faren vært et patronym, men ble for Anton et vanlig mellomnavn samtidig som Løes ble familiens etternavn etter at Johannes og Bolette overtok Løes nordre i 1869.
Johannes og Bolette startet landhandleri på Løes nordre i 1878. Bolette var eier fra 1886 og barna hjalp til. Anton Løes utdannet seg som underoffiser, men valgte å gå for fullt inn i handelsstanden. Han utviklet familievirksomheten og åpnet egen landhandel på Torget i 1913, et tidligere småbruk som i noen år hadde vært lensmannsbolig. Handelsfirmaet A. M. Løes gikk videre til etterkommerne (sønnen Arnt M. Løes fra 1947) og ekspanderte til andre lokasjoner. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
Aimar Hansen & Søn hadde lokaler i Thornegården i Son. De blå skiltene stammer fra bedriften. Foto: Chris Nyborg
Aimar Hansen & Søn var en handelsbedrift i Son i Akershus. Den ble grunnlagt i 1870 av Aimar Hansen, og bar først bare hans navn. Bedriften hadde lokaler i Thornegården, som Hansen kjøpte i 1878 som konkursbo etter Wold & Huitfeldt.
Gjennom mer enn et århundre var Aimar Hansen & Søn den ledende handelsbedriften i Son. Det var en allsidig bedrift, som drev skipshandel, kolonialhandel, slakteri, pølsemakeri, bakeri, bensinstasjon, bilvask, kull- og vedsalg, transport og annet. Et minne om dette finner man på veggene på Thornegården, der det henger blå emaljerte skodder med reklame for de forskjellige sider ved bedriften. Les mer …
Follo historielag er en paraplyorganisasjon for seks historielag i Follo i Akershus. Laget ble i 1996 skilt ut fra Follo historie- og museumslag, som var knyttet til Follo museum. Dette skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en stiftelse. Follo historielag er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Laget har fortsatt utgivelsene av Follominne, som har kommet ut siden 1951. Den viktigste oppgaven laget utfører er å formidle kontakt mellom lokallagene i kommunene og de fylkeskommunale myndighetene. De arbeider også med utvikling av et regionalt nettverk mellom lokallagene og museene. Les mer …
|