Forside:Follo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Distriktsmal_new|
{{Distriktsmal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:58

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Follo
Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo.

Navnet kommer fra det gamle navnet på Oslofjorden, 'Fold', sammensatt med -lo som betyr 'åpent område ved vann'. Opprinnelig form kan ha vært *Foldarló eller 'Foldló', som så ble til gammelnorsk 'Folló'. I norrøn tid ble det brukt om området fra Ruđin (Oppegård) til Morsdalr (Hobøl).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Korsveien i 1959 (Akershusmuseet).
Korsveien var en husmannsplass under Østre Greverud (gnr. 49/2) i Oppegård kommune. Plassen ligger ved Den Fredrikshaldske kongevei (Kongeveien) sør for Sønsterud der den øst-vest-gående oldtidsveien (Kirkeveien) krysser Kongeveien. Beliggenheten ved dette veikrysset er trolig bakgrunnen for navnet Korsveien. Plassen er avmerket på et kart fra 1799 og har fungert som skysstasjon.   Les mer …

Dal har gnr. 246 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Andre navn som nevnes er Dalr (middelalderen), Dale (brukt 1306,1358 og 1390)), Dal (1405), Daall (1542), Dall (1650), Dahl (1723). En av de 17 middelaldergårdene. Tilhørte kirken i 1398.

Utskilt fra Austagard som igjen er utskilt fra Uppigard. Navnet tyder på at gården er fra før vikingetid. Gården er på 140 mål innmark, 500 mål skog og 60 mål innmark. Gården opprinnelig noe større da Sandvigen og Tyrigrava ble utskilt herfra henholdsvis 1859 og 1874.

På gården er det funnet en 5-6000 år gml buttnakket, prikkhogd steinøks som nå ligger i Oldsaksamlingen. Kong Håkon Magnusson overdro gården til Mariakirken ifølge et diplom fra 1306. Ødegård etter Svartedauden.

Eiere: Til ca 1750 herr Domnes, til 1781 Mikkel Hansen Dal, til 1794 sønnen Hans Michelsen som da selger til Hans Madsen. Hans Samuelsen har gården fra før 1801 til han dør i 1820 og enken Lisbeth Helgesdatter til 1836 da sønnen Mikael Hansen Dahl overtar til 1869 da sønnen Hans Mikaelsen overtar til 1896 da sønnen Axel Hansen Dahl overtar til ca 1920 da han må selge. Advokat Per Rygh overtar ca 1920 til 1932 da eieren av Østre Greverud, Harald Tjernæs, kjøper gården. Nåværende eier, sønnen Knut S Tjernæs, overtar i 1965. En av de få gårdene som fortsatt drives som gårdsbruk (korndyrking). Nå 160 mål innmark og 600 mål skog.   Les mer …

Monteret med Gjersjøbåten står i kulturhuset KolbenKolbotn og ble ble avduket i april 2015
Foto: Siri Iversen
Gjersjøbåten er en stokkebåt som ble funnet i Gjersjøen i Oppegård kommune i 2005. Gjersjøbåten ble hevet av Norsk sjøfartsmuseum i samråd med Arctic explorers og Oppegård historielag sommeren 2009, og er den eneste stokkebåten som er funnet i Folloområdet. Båten er 4,5 meter lang, mellom 40 og 45 cm bred og er hulet ut av en stor furustamme. Hele bunnen av båten er bevart i full lengde, men sidene av skroget er delvis borte. Da båten ble radiokarbondatert i 2006, viste det seg at den var fra perioden 1160-1290. Den tilhører altså høymiddelalderen.   Les mer …

Jens Grønbech Wessel (født 20. august 1735 i Vestby, død 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren Johan Herman Wessel (1742-85). Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).   Les mer …

Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster.
Foto: Marthinius Skøien

Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».

Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis.   Les mer …

Grevlingen skole og kultursenter i 2007.
Foto: Chris Nyborg

Grevlingen skole og kultursenter, også kjent som Grevlingen ungdomsskole, er en ungdomsskole i Son i Vestby kommune. Skolen tar imot elever fra barneskolene Son skole (tidligere Solhøy skole), Hølen skole, Garder skole og Brevik skole. Navnet kommer fra området skolen ligger i, som av ukjente grunner kalles Grevlingen.

Skolen ble åpnet ved skolestart høsten 2006 som erstatning for Såner ungdomsskole som ble nedlagt våren samme år. Det er en baseskole, der hvert årstrinn har en åpen base med auditorium, grupperom og åpne undervisningsområder i stedet for tradisjonelle klasserom.

Den totale kapasiteten er omkring 360 elever fordelt på tre årstrinn. Kantinen, som drives av elevene, har sitteplass til 90, mens idrettsbygget har plass til 650 personer. Skolen har et svømmebasseng på 25 meter, som også brukes av elever på andre skoler i kommunen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Follo
 
Andre artikler