Forside:Samvirke

Samvirke

Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke	Salgssamvirke	Struktur
Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd. Foto: Gunnar Reppen (2008) Jens Holmboe (født 1752 i Lesja, død 1804 i Ervik) ved Harstad var født i Lesja i Gudbrandsdalen og er gravlagt ved hovedinngangen til Trondenes kirke. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i Romsdals amt i Molde, og fra 1774 ved det kongelige rentekammer i København. I 1777 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet og avla senere juridisk embetseksamen. 18. april 1781 ble han utnevnt til fogd over Tromsø og Senjen fogderi (tilsvarte nåværende Troms fylke). Bostedet var Ervik i Harstad. Hans aller største gjerning var at han sto bak og organiserte koloniseringen av Bardu og Målselv, som den gangen var øde områder hvor skog og fruktbar jord stod ubenyttet. Foranledningen til koloniseringen var de store naturødeleggelsene som hadde herjet store deler av Østlandet. Veldige regnmengder hadde skapt store jordras, elvene hadde revet med seg gård og grunn, og mange mennesker hadde fått ødelagt alt de eide og stod på bar bakke.   Les mer…   Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken». Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus.   Les mer… Noen flere artikler om utsalgssteder: Liste over sider om Sunnhordland 1577 Telegata Røysveien	Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. Foto: Gunnar Reppen 2008. Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer…   Paulsberg Foto: Ukjent (ca 1960) Paulsberg (Stenslivegen 105, gnr. 51, bnr. 11) er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Paulsberg 18 mål dyrka jord og 22 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 15 mål dyrka jord og 40 mål skog (skogen er i to teiger, bnr. 36 og 71). Arealøkningen skyldes kjøp av skog fra gården Mattisrud. Paulsberg ble et eget bruk i 1894. Før det var jorda en del av storgården Dalborgen som i 1894 bestod av to bruk, Øvre og Nedre Dalborgen. Fra 1894 og i noen år framover ble det skilt ut mange bruk og hus tomter i dette området som ble Dalborgskolonien og dette ble et relativt stabilt område med noe mindre utbygging de neste hundre åra fram til ca. 2000 da det er blitt satt i gang en større utbygging på feltet som kalles Skoglundfeltet.   Les mer… Noen flere artikler om personer: Liste over artikler om Skiptvet kommune Liste over artikler om Sør-Varanger kommune Tinngata Måneveien	Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene. Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979 Kategorier for Samvirke Samvirke Boligsamvirke Boligbyggelag Borettslag Forbrukersamvirke Coop NKL Harstad kooperative Handelsforening Samvirkelag Uavhengige samvirkelag Forsikringssamvirke ingen underkategorier Kredittsamvirke Brannkasser Produsentsamvirke Innkjøpslag Nord-Norges Salgslag Salgslag Samvirkelagsfolk Samvirkelagsbestyrere Telefonforeninger ingen underkategorier