Østenstad (navnegård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Østenstad
Alt. navn: Øysteinsstaðir
Fylke: Akershus
Kommune: Asker
Gnr.: 62 og 63

Østenstad er en navnegård i Asker kommune. Opprinnelig navneform Øysteinsstaðir av mannsnavnet Øystein. Det var to Østenstad-gårder også i middelalderen. Det er registrert en gravhaug på Østenstad. Ved Sjøvollen ble det gravd ut et handelsskip fra middelalderen i 1964. Østenstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på Arnestad til 1700.

Lille Østenstad

Lille Østenstad
Foto: Illustrasjon hentet fra boken "Asker" av H. Torgersen (1917).

Gårdsnr. 62, Østenstadveien 37. Fra gårdstunet strekker den seg helt til Røykenveien ved Eid. Asker presteembete eide gården i 1390 og i 1647 da brukeren het Tor. Anders Jonassøn var prestens leilending 1763–1801. Sønnesønnen Anders Jonasen fikk kjøpe Lille Østenstad i 1840. Fra 1888 da Jørgen Kristiansen Aaby kjøpte den, har samme slekt hatt gården. Christian Aaby har vært eier siden 2000. Østenstad kirke ble bygd på gårdens grunn i 1980, og i 2002 kjøpte Asker kommune 43 dekar hvor det er anlagt gravlund.

I 1826 hadde gården 136 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 10 småfe. I 1939 152 dekar dyrket jord, 5 hester, 16 storfe og 3 griser.

Store Østenstad

Gårdsnr. 63 hadde lang strandlinje som omfattet Trossavika, Sjøvollbukta, Børsholmen og Odden. I 1647 var gården blant de 15 beste i bygda. Presten Jens på Modum hadde en eierandel i gården på 92 %, mens arvingene til Tor Sjåstad i Lier hadde resten. Brukeren het Søren. Gården var delt i to leilendingsbruk, Østre og Vestre, på slutten av 1600-tallet. Ellef Eriksøn Åby kjøpte de to brukene i 1745 og -49, men solgte dem i 1753. Brukene lå samlet i ett tun til 1884. Et våningshus som var i dette tunet, ligger i Østenstadveien 23.

Vestre Østenstad

Også kalt Mellom Østenstad. Hans Villumsøn kjøpte bruket i 1753, og hans etterslekt eier fortsatt deler av Vestre Østenstad. Sønnesønnen Hans Knutsøn (1769–1845) hadde eiendommen samlet, men etter ham ble den delt mellom fem av barna. Østenstad skole (1858–99) ble etablert på en tomt av Vestre Østenstad i en gammel hovedbygning flyttet dit fra Tveiter.

I 1826 hadde bruket 90 dekar innmark, 1 hest, 9 storfe og 6 småfe.

Ved deling av Vestre Østenstad etter 1845 oppsto flere små bruk:

Bruksnr. 63/1, Østenstadveien 23, første eier Knut Hansen. Bruket var ikke jordbruk etter 1880. Våningshuset som hørte til Store Østenstads gamle tun og kan være fra 1700-tallet, er bevart.

Hageløkka

Hageløkka, bruksnr. 63/3, første eier Jens Hansen, lite jord. Bebyggelsen lå i Isveien 60, 66 og 68.

Bruksnr. 63/4 (nå 63/71), Østenstadveien 22, første eier Lars Hansen, var størst av de fem brukene og ble senere utviklet til gartneri. Bygningene lå i det gamle gårdstunet. Nå har Lars Hansens etterslekt bruket i sameie. I 1939 hadde bruket 25 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

Odden

Odden, bruksnr. 63/5, Trosvikodden 2, første eier Ellef Hansen. Svensken Albert Gustavson bygde gartneri på bruket som familien fortsatt driver.

Bruksnr. 63/6, Østenstadveien 20. Anne Jørgine Hansdatter, gift med Petter Larsen, arvet dette bruket. Det har vært drevet som gartneri og er fortsatt i slektens eie i 2006. I 1939 hadde bruket 16 dekar dyrket jord og 1 hest.

Østre Østenstad

Bruksnr. 63/18, Østenstadveien 6, var den andre halvdelen av Store Østenstad. Anders Kristensøn var leilending på dette bruket og fikk kjøpe det i 1721. Han klarte ikke å betjene gjelden, så sønnen Lars Anderssøn ble igjen leilending, men kjøpte bruket av Ellef Åby i 1753. Kristen Gulbrandsøn fra Gisle overtok Østre Østenstad i 1796, og hans etterslekt har bruket fortsatt. I 1884 flyttet Erik Larsen Østenstad (1848–1933) ut av fellestunet til Store Østenstad og 450 m nedover Østenstadveien, der bygningene han reiste, fortsatt ligger.

Enga

Bruksnr. 63/12, ble utskilt fra Vestre Østenstad i 1869 og solgt til Erik Larsen Østre Østenstad som anla isdam der, siden drevet av iseksportør Thomas Johannes Wiborg. Eriks sønn Martin overtok bruket i 1933 og drev frukt- og grønnsakproduksjon. Hans etterslekt eier bruket i sameie.

I 1826 hadde gården 108 dekar innmark, 2 hester, 10 storfe og 6 småfe. I 1939 130 dekar dyrket jord, herav 48 dekar frukt og grønnsaker, samt 1 hest og 3 storfe.

Sjøvollen

Bruksnr. 63/21, Sjøvollbukta 72, tidligere husmannsplass, utskilt fra Østre Østenstad i 1770. Emma Hjorth startet sitt hjem for åndssvake her i 1898, men flyttet først til Solvang og så til Tokerud i Bærum i 1903. Siden etablerte Kåre Walstad Sjøvollen gartneri. Bruket er helt utparsellert til boliger, men våningshuset er bevart. I 1826 hadde bruket 10 dekar innmark og 1 ku. I 1939 15 dekar dyrket jord drevet som blomstergartneri.

Husmannsplasser under Store Østenstad

Store Østenstad hadde følgende husmannsplasser: Sjøvollen (første gang registrert 1759), Østenstadhagen (1762), Østenstadbråten (1763, Østenstadbråten 19), Tørkopp (1825) og Trossavika (1825).

Videre lesing


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Østenstad (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.