Forside:Høgtider og merkedager

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter
Rogneby gård på Østre Toten. Det var flere husmannsplasser tilknyttet gården. Bildet viser gårdens familie i forkant, og sannsynligvis husmannsfamiliene og tjenestefolk i bakgrunnen. Ukjent fotograf, 1867.
NEG 121 Hviledagen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel Hviledagen. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Nils-Arvid Bringéus.   Les mer …

Inngangskoner av Harriet Backer (1892) Motivet er frå Stange kyrkje på Hedemarken.
NEG 49 Kyrkjelege skikkar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Kyrkjeleg folkelivsgransking - Spørjelista om religiøse truer og tilhøve, kyrkjeleg sed og skikk. Utsendar var Kristofer Sydnes ved Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømme. Det vart i 1955 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 49t Kyrkjelege skikkar. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 49 Kyrkjelege skikkar. Det vart også sendt ut ei ny liste i 1957 med ytterlegare spørsmål, NEG 67 Skikk og bruk ved gudstjenesten og ved de kirkelige handlinger.   Les mer …

NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …

Joleftan på Aa i Høydalsmo i Tokke, 1927
Foto: Jørgen Høydalsmoen
NEG 18 Juletre og julehalm er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Juletre og julehalm. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?

Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.

"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser.
Aa i Høydalsmo.
Foto: Jørgen Høydalsmoen (1927) / Vest-Telemark Museum / VTM/A-1026
  Les mer …

Marie Wexelsen
Jeg er så glad hver julekveld er ein julesong. Teksta er skrivi av Marie Wexelsen (1832–1911) og kom ut i 1859, i boka Ketil, en Julegave for de Smaa. I Wexelsenfamilien finst det ein melodi denne songen vart sungen på, men melodien som har festa seg til teksta, er det Peder Knudsen som har skrivi. Han var husmannsson frå Vågå og vart organist i Ålesund. Melodien var kjend og brukt i Ålesund så tidleg som i 1862, men så seint som i 1898 står songen oppført med ein annan melodi i Seips visebok. Det har danna seg ein myte om korleis Marie og Peder møtte einannan. Dette er truleg ikkje anna enn ei søt historie. Det er ikkje noko som tyder på at Marie nokon gong var i Ålesund, eller at ho og Peder hadde kontakt. Men teksta til Marie og melodien til Peder har smelta saman til eit heile.   Les mer …
 
Kategorier for Høgtider og merkedager
 
Andre artikler