Forside:Hamarøy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Hamarøy kommune Hamarøy (lulesamisk Hábmer, var. Hábmel) er en kommune i Nordland fylke. Kommunen grenser mot Narvik og Sverige i øst, Sørfold i sør og Steigen i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble en del av Tysfjord (områdene vest for Tysfjorden) 1. januar 2020 innlemmet i Hamarøy.De første spor etter bosetning er fra yngre steinalder. Gravhauger viser bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway på Skutvik.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Axel Bugge. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924) Axel Bugge (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania. I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamble fra 1907, sogneprest i Vik (Sømna) på Helgeland fra 1910 og sogneprest på Hamarøy fra 1920 til 1922. Han var dessuten sekretær ved Menighetsfakultetet og kallskapellan i Østre Aker.   Les mer … Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Árran i juli 2009. Foto: Olve Utne Árran – julevsáme guovdásj / lulesamisk senter er eit senter for lulesamisk kultur på Drag i Tysfjord kommune i Salten/Ofoten. Senteret inneheld blant anna museum, språksenter og ein lulesamisk-språklig barnehage. (Barnehagen vart utskild som eiga verksamheit i 2018.) I tillegg har både sametingsadministrasjonen, NRK Sápmi, Nord Universitet og Statped kontor der. Árran gjev ut eit populærvitskaplig tidsskrift om lulesamisk språk og kultur, Bårjås, som kjem ut med eit nummer i året. Språksenteret har vore involvert i produksjonen av det lulesamiske språkkurset Sámásta, og i tillegg er dei involvert i den planlagte utgjevinga av ei norsk–lulesamisk ordbok.   Les mer … Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad. Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Hamarøy kommune Bibliografi: Hamarøy kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamarøy kommune Hamarøy kommune Tysfjord Vest ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Sagelv helleristningsfelt Polden Kystlag Hamarøy Lulesamisk Tranøy fyrstasjon Ole Peder Rolandsen Olaf Herseth Hamarøy historielag D/S «Barøy» (1929) Magdalene Norman Olivia Ugland Sáme girjjebussa Tysfjord lokalhistorielag M/F Haalogaland Slektshistorie for Hellmofjorden (Hamarøy gnr. 252-257) Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) Fjelltun camping Kjær Vestre (Hamarøy gnr. 261) Nevervik (Hamarøy gnr. 262) Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259) Kalvik øvre (Hamarøy gnr. 267) Sommerset (Hamarøy gnr. 271) Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272) Stenstad (Hamarøy gnr. 278) Slektshistorie for allmenningen (Hamarøy gnr. 278 og 279) Mannfjord (Hamarøy gnr. 238) Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen Håkon Raud Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223) Grunnvoll (Narvik gnr. 230)