 Ragna Rytter. Foto frå boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977 (1976). (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7. januar 1972 i Melhus) var folkehøgskulelærar, diktar og fråhaldskvinne. Ho ga ut fleire diktsamlingar, dei fleste på landsmål, og var dessutan ei av opphavskvinnene til trønderbunaden.
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av Berit Prestbakken frå Melhus og Johan Gunnerius Ryther (1858-1900) frå Kristiansund. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane». I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på Voss folkehøgskule i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på Elen Ofstads handarbeidskule i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved Levanger lærarskule, og ho tok eksamen her i 1919. Les mer …
 Nærbilde av en av klokkene Tetli bygde. Foto: Frank Asphaug (2012) Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet.
Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd. Les mer …
 Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935 Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.
Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred).
Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893. Les mer …
Karl Eystein Kvam (født 30. september 1868 i Steinkjer, død 26. juli 1946 i Drøbak) var major i intendanturen og stadsingeniør. Bosatt i Steinkjer, hvor han var stadsingeniør 1900-1903 og i Harstad, hvor han var ordfører fra 1914-1917, innvalgt i bystyret for Harstad Venstre. Han var døpt Karl Esten Qvam, sønn av skolelærer og kirkesanger Esten Estensen Qvam og Marit Varmbo. Han var gift første gang i Kristiania 21. november 1896 med Magda Carlsen, født i Horten 16. januar 1868, død 20. desember 1926, og de hadde barna Kåre Eysteinson Kvam (1897), Sverre Eysteinson Kvam (1901) og Sigrid Kvam (1907). Gift andre gang i Oslo 26. september 1928 med Hedvig Eid, født på Eid i Blakar 3. desember 1886.
Kvam kom til Harstad i mai 1910 som distriktsintendant med majors grad - sjef for intendanturen for Tromsø Stifts Forsvar, som hadde hovedkvarter i Harstad. Da 6. Brigade ble ble oppsatt i 1911 ble han distriktsintendant her. Han engasjerte seg straks i politisk arbeid og var 1912-1917 formann i skolestyret, formann i brannstyret og medlem av ulike komiteer - blant annet komiteen for bygging av Harstad folkeskole. Vi finner ham dessuten engasjert i avholdsrørsla. Under Harstadutstillingen 1911 var han en av talerne under en demonstrajon i regi av alle avholdskorporationer som protesterte mot at det ble gitt alkoholbevilling under utstillingen.
I tre år var han byens ordfører, og i hans ordførertid ble det ifølge Harstad Tidende fremmet og gjennomført flere store saker.
Han var dessuten formann i Haalogaland avdeling av Norske Fortidsminnesmerkers Forening fra den ble stiftet i 1913 og til han flyttet fra byen. Les mer …
 Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy Foto: Ukjent kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864. Les mer … | 
